Hva har man blitt enige om?
Våren 2015 gikk med til å tegne Helsehus i Rauma her på kontoret. Sammen med to andre arkitektkontor og landskapsarkitekt brukte vår gruppe 1500 timer på å tegne ut forslaget som vi leverte sammen med entreprenør. Uheldigvis for oss hadde entreprenøren gjort en feil i tilbudet, slik at vårt forslag ikke kom til bedømning. Vi tegnet oss så langt inn i prosjektet at jeg fortsatt kan romprogrammet utenat – og kan ta en spasertur gjennom huset – i hodet - om jeg skulle ha lyst. Noe av det viktigste for oss, var å få til en ”åpen og inviterende” 1. etg. På grunnlag av målformuleringen og romprogrammet som fulgte konkurransen, vil jeg tro at arkitektene som har jobben med å tegne Helsehuset, Nordic AS, har tenkt i lignende baner.
I beskrivelsen som følger vårt prosjekt skriver vi bl.a: “Hele 1. etasje er tenkt transparent ( gjennomsiktig)– fysisk og som metafor. Denne etasjen er en del av bygulvet og parken utenfor, og skillet mellom ute og inne viskes ut. Vi ønsker å trekke bylivet inn i Helsehuset, og aktivisere gulvet ved at kafé/ kantine og vestibyle fyller det åpne atriet. I tillegg legger vi åpne aktiviteter hit, slik at folk fra byen trekkes inn. Enten fordi de vil gå på kafé, handle blomster eller fikse håret, eller de skal til fysioterapi, ergoterapi, tannlege, delta på aktiviteter i regi av frisklivssentralen, dagsenter for demente eller psykiatri. Parken utenfor vil tiltrekke seg barn, unge og gamle. I og utenfor atriet kan voksne drikke kaffe mens barn leker. På dager med sol og bading kan kaféen forsyne alle med is og kald drikke. Vår ambisjon er at byggets første etasje skal invitere til opphold i og utenfor bygget, og at stedets innbyggere bruker ”gulvet” som en forlengelse av byen utenfor.”
Jeg ser med tristhet på at det som nå får plass i Helsehusets 1.etasje er en lukket fabrikk.
Denne fabrikken vil beslaglegge omtrent 300 kvm av 1.etasje. Dette er en lukket boks, som skal produsere mat etter kok/kjøl prinsippet og kunne ligget hvor som helst. Oppover i etasjene er det kjøkken med spisestue for hver gruppe på 7-8 personer (tilsammen 12 postkjøkken ). Det er her måltidene skal tilberedes, bordet dekkes og den hjemmetrivelige stemningen skapes. De som tror at vi nå får et Helsehus der matlukten skal spre sine liflige dufter må vite at om dette skjer er det noe alvorlig galt med ventilasjonssystemet.
Det vi får er et Helsehus der man har valgt å gi plass til en lukket fabrikk på bekostning av bl.a en offentlig tannklinikk, der brukerne deler seg mellom unge skolepliktige og eldre. De unge ville tilført liv og røre. De eldre bor kanskje allerede i Helsehuset, og tilhører den gruppen som vil ha problemer med å komme til en tannlege utenfor huset.
Ragnhild Amundsen
Sivilarkitekt MNAL