På tirsdag over helga vil kommunestyret bli orientert om forslaget til budsjett for 2017 og økonomiplan 2017–2020. Da er det 2,5 måned til kommunestyret skal vedta budsjettet 15. desember.

Budsjettet legges fram ekstra tidlig i år for å få en bredest mulig diskusjon i Raumasamfunnet om kursen og prioriteringene framover. Dette innlegget er et forsøk på å bidra i denne dialogen, og forklare bakgrunnen for noen av forslagene.

Utfordringer og muligheter

Om vi snakker om utfordringer eller muligheter, avhenger av øynene som ser. I budsjettdokumentet peker vi på følgende:

• Rauma har valgt å fortsette som egen kommune – det gir noen utfordringer, men også muligheten til å være herre i eget hus

• Raumasamfunnet har en ambisiøs samfunnsplan der befolkningsvekst og flere arbeidsplasser er viktige målområder. Disse målene er langt fra nådd til tross for iherdig innsats fra alle aktører. Kommunen alene har brukt over 100 mill. kroner de siste tre åra for å understøtte arbeidet med samfunnsplanen. Vi passerte omsider 7.500 innbyggere – med god hjelp fra bosettingen av flyktninger, men samtidig ser det ut til at vi mistet 200 arbeidsplasser i løpet av 2015

• De demografiske endringene er store. De neste fire åra viser prognosene at Rauma vil få 80–90 færre barn 0–5 år (en reduksjon på nesten 20 %) og samtidig nesten 200 flere yngre eldre i aldersgruppa 67–79 år. Disse endringene i befolkningsstrukturen vil selvsagt endre behovet for kommunale tjenester framover

• Som kommune vil vi framover få tilført om lag 435 mill. kroner årlige i inntekter til drift. Disse midlene setter rammene for hva vi kan ha av kostnader siden alle reserver er brukt opp. Men det er ikke synd på oss. Rauma har akkurat de pengene som skal til for å gi kommunale tjenester på normalt norsk nivå. På fagspråket heter det «100 % behovskorrigerte inntekter». Det betyr at vi må være minst like kostnadseffektive som kommuner flest. Men det betyr også at hvis vi ønsker å bruke mer på et område, så blir det mindre til noe annet. Denne prioriteringa av ressursbruken iblant alle gode formål, er kommunestyrets viktigste oppgave i budsjettbehandlinga.

Svar på utfordringene

Rådmannens viktigste forslag til kommunestyret når det gjelder prioriteringer og strategier framover er:

• Fortsette utviklinga av Raumasamfunnet. Vel 100 nye millioner ligger inne de neste 4 årene til utbygging av Raumasamfunnet i form av næringsutvikling og sentrum-, bolig- og næringsområder• Være tro mot kommunestyrets egen økonomiske «handlingsregel»: Netto driftsresultat på minst 1,75 %, netto finanskostnader ikke over 5 % av driftsinntektene, samla produksjonsindeks over 110

• Endring i struktur og modernisering av det største tjenesteområdet som er helse og omsorg. Vi går fra seks omsorgsenheter til en samla helse og omsorgstjeneste under en ledelse. Vi nedlegger i løpet av få år 4 institusjoner, bygger nytt helsehus med 90 plasser og oppretter to bofellesskap med til sammen 46 plasser. Hovedstrategien er forebygging, hverdagsrehabilitering og en styrka hjemmebasert omsorg. Velferdsteknologi introduseres i betydelig grad. Disse grepa skal sette oss i stand til å møte «eldrebølga» når den virkelig kommer rundt 2025

• På det nest største tjenesteområdet – barnehage og skole – foreslås som tidligere kjent nedlegging av Vågstranda skole. I tillegg foreslås samling av ungdomsskolene på Åfarnes og Måndalen på Åndalsnes. Når dette er gjort skal Måndalen skole oppgraderes til felles barneskole på Sørsida. Det vurderes tilsvarende samling av barnehagene til Måndalen, Åndalsnes, Isfjorden og Åfarnes

De foreslåtte endringene er store sett i et historisk perspektiv, men nødvendige for å sikre gode tjenester, kompetanse og kostnadseffektivitet framover i en distriktskommune som har tenkt å klare seg sjøl i et samfunn hvor kommuner slår seg sammen og folk, kompetanse og kapital sentraliseres til de største byene.

2017 – et særlig utfordrende år

2017 blir et særlig krevende år. For å kunne fortsette med de ønska investeringene i Raumasamfunnet må vi overbevise Fylkesmannen om at vi klarer å omstille oss og sette tæring etter næring. Det økonomiske omstillingsbehovet er å forbedre forskjellen mellom inntekter og utgifter med ca. 15 mill. kroner. Skal vi ut av ROBEK må dette skje i 2017.

I de 15 millionene ligger også at Rauma kommune som eier av Rauma Energi AS redusere sitt uttak av utbytte fra selskapet med 5 mill. årlig i perioden, for å støtte selskapets evne til å løfte investeringen i Nye Verma kraftverk – en investering som er nødvendig for å sikre og øke fremtidige kraftinntekter.

15 mill. kroner tilfredsstiller akkurat vedtatt krav til 1,75 % netto driftsresultat. De foreslåtte strukturendringene innenfor helse/omsorg og skole/barnehage, vil når disse er gjennomført, gi oss et slikt handlingsrom. Men for 2017 foreslås ekstraordinære grep for raskt å forbedre driftsresultatet med 15 mill. kroner.

De ekstraordinære grepene for 2017 er:

• En økning av eiendomsskatten fra 5,5 til 7 promille – bare i 2017 (innbyggerne og næringslivets bidrag)

• 1 % kutt i rammene i alle kommunale tjenester gjennom produktivitets- og prioriteringstiltak (kommuneorganisasjonens bidrag)

• Det gjennomføres en nedbemanning på noen utvalgte områder på rundt 20 stillinger i løpet av fireårsperioden

Motstrøms

Rauma har både utfordringer og muligheter som lokalsamfunn. Mange ser til Rauma når det gjelder vilje til samarbeid og evne til utvikling. Vi har et offensivt næringsliv med stor patriotkapital. Vi sitter fortsatt med en uslepen diamant innenfor et reiselivet som har hele verden som marked, selv om vi riktignok har startet på arbeidet med slipinga. Det vi driver med er motstrøms samfunnsutvikling – å skape vekst i en distriktskommune.

Men også som kommuneorganisasjon har vi utfordringer og muligheter. Vi må være kunnskapsbaserte og åpne i våre analyser. Vi må evaluere, omstille, brukerorientere og effektivisere våre tjenester. Vi må ta i bruk ny teknologi, fokusere på kompetanse og drive kontinuerlig forbedring.

Mens mange kommuner de nærmeste åra skal bruke tid og ressurser på å slå seg sammen, bør Rauma bruke åra fram til 2020 til å skaffe seg et skikkelig forsprang.

Åndalsnes 27.09.2016

Oddbjørn Vassli

rådmann