Naturen har ikke valgt sine politikere, og flertallet av Norges befolkning uavhengig av partitilhørighet vil verne om norsk natur og våre felles naturverdier. Når spørsmålet om utvikling i og ved naturen kommer opp, blir bildet brått vanskeligere å håndtere. Særinteresser, naturinteresser, virksomhetsfokus og ulik ideologi skaper motsetninger. Dette er ikke et særtrekk ved Rauma, i planleggingsverden kalles gjerne motstandsgruppene «NIMBYs» – Not in my backyard-representanter. Altså, gjerne utvikling, men ikke der jeg er.
Det er jo greit at Hallgeir Gjerdset i det minste deler en oppfatning om at utvikling ikke bare bringer med seg ulemper. Som de fleste utviklingsprosjekter som inneholder eiendom, natur og treffer fellesinteresser, vil også en utvikling i Rauma skape dissens. Men allerede før vi har lansert noen som helst utbyggings- eller utviklingsplan, bare et rammeverk og ønske og innspill i forhold til en kommunedelplan, har motstanderne kastet seg ut i en tilsynelatende endeløs kamp mot «Bergensere, kapitalister, naturhatere, idioter ...», betegnelser som neppe innbyr til positiv dialog. I sosiale medier verserer både usannheter og betegnelser som ikke skaper bedre kredibilitet hos motstanderne. Når de er tomme for argumenter havner det ned på personnivå, det tjener ingen hensikt. Skal dialogen opprettholdes, eller i det minste føres, så bør den føres saklig. Hallgeir Gjerdset holder seg på den rette siden av streken, og stiller helt betimelige spørsmål. Da er der ok at han får svar.
Hva er et skitrekk? Vel, vi har ikke tatt stilling til det, et trekk som bringer folk opp i fjellet også om sommeren? Sykkelløype downhill? Aktivitetsløyper? Design har ikke vært på pulten vår ennå. Hva trenger Rauma? Og ikke svar «ro og uberørt natur» – for det har vi forstått at noen mener for lengst. Men hva kan skapes av nye aktiviteter og opplevelser? Helårsdestinasjon-utvikling? Nye sports-, natur- og aktivitetsopplevelser? De som driver aktivitet i området må jo også ha noen ønsker som kanskje kan bli realisert via et samarbeid.
Og hva er 1.000 hytter? Det er et svært langsiktig prosjekt om så skulle hende, og sjølsagt kan det skje at det aldri hender. Men i en kommunedelplan for framtidig utvikling må det ligge forutsigbarhet, ellers vil ikke verken utbyggere, drivere, aktivitetsutviklere eller investorer se på prosjektet. 100 er for lite, kanskje 1.000 er for mye, det avhenger av mye mer enn hytter, det handler om en langsiktig, strategisk utvikling innen turisme og reiseliv, om arbeidsplasser og destinasjonsutvikling og sjølsagt også om et bevisst forhold til naturen.
Vi som jobber med utviklingsprosjekt hver eneste dag møter denne skepsisen. Et høghus i vårt nabolag? 100 båtplasser til i «vår» båthavn? Et hotell omgjort til asylmottak? Vindmøllepark på «vårt» fjellområde? Det eneste som er sikkert er at utvikling er usikkert og som oftest møter motstand. Det som også er sikkert er at eneste veg fram er dialog og ikke bastante og avvisende holdninger, for verden er i konstant utvikling. Når vi sier at Rauma og Romsdalen er unik, så mener vi det og er sjølsagt vårt ansvar bevisst. Det er også politikere, kommune- og fylkesadministrasjon og andre som forvalter nasjonale interesser. Verken Blindheim eller Tystad har rykte på seg som grådige kapitalister som raserer bygd etter bygd. Det bør ikke folk i Rauma trekke konklusjonen om heller.
En skånsom utbygging ser Hallgeir Gjerdset for seg som mulig. Han forstår også at verdiskapning har med seg noen ulemper, så må vi søke å finne balansen mellom gevinster og ulemper uten å gå helt av skaftet. Som tømrer kan sikkert Gjerdset se muligheter også for sin egen virksomhet. Absolutt ikke noe galt med det, for verken Blindheim eller Tystad skal løfte hammeren i Isfjorden. Om et initiativ kan skape lokale verdier, arbeidsplasser, bærekraft og flere investeringer, er det utmerket. Da kommer nemlig navnet «Rauma Utvikling» til sin rett.
Direkte svar på Hallgeirs spørsmål
Anser RU Steinberget som eit snøsikkert nok område til å ha ein lang nok sesong, og trur dokk vintrane i nær framtid vil gjere det lettare å drive trekket i økonomisk pluss? Svar: Det er ikke gjort en stor analyse på dette, men vi mener området har potensial om vi tenker mer enn ski, sykling, snowboardramper osv. Resten står igjen å vurdere, ikke minst sammen med idrettslag og alpingrupper, andre aktivitetstilbydere og opplevelsesleverandører.
Skal RU (Tystad og Blindheim) gå inn i prosjektet med eigne pengar i lag med t.d. Rauma kommune og Innovasjon Norge e.l.? Svar: Vi går inn sjøl og sammen med andre betydelige og sterke investorer når det trengs. Vi har ikke søkt verken Rauma kommune eller Innovasjon Norge om midler. Kommunen kan skjøtte sine offentlige oppgaver og bidra på infrastruktur, men vår plan er ikke å la prosjektet hvile på offentlig støtte, snarere må hyttebyggere og resortutviklere belage seg på å ta en stor kostnad for å tilrettelegge for fellesskapet.
Målselv fjellandsby gjekk konkurs, kva er det som gjer at dokk har klokketru på at det går bra her?Svar: Målselv Fjellandsby traff et nedadgående marked og hadde ellers komponenter i seg som ikke kan sammenliknes med Rauma. Det finnes tilstrekkelig med gode prosjekt som har overlevd som har vært jobbet med i vårt nettverk, eksempelvis Myrkdalen i Voss kommune. Vi har ikke hatt eller har eierinteresse i Målselv, og det er ikke slik at vi alene er utviklere, det skjer alltid i et konsortium av andre interessenter.
Kva slags marknadsundersøking har dokk fått gjort som viser realisme i eit antal hytter på mellom 800 og 1.000 stk.? Svar: Det er gjort volumstudier som tilsier noe om hva området kan tåle (det er sjølsagt en diskusjon dette) – men ikke et eksakt tall er lagt til grunn. Når man ser på hyttedestinasjoner, kan tallet 1.000 virke overveldende, sjøl om det ikke er det. Dette handler om hvordan man bygger ut, hvilke retningslinjer som legges til grunn i design og utforming og hva som skapes av aktivitetsprodukter rundt hele konseptet.
Ved ev. realisering av dette, og evt. seinare konkurs, kven sit att med “skjegget i topp-postkassa”? Svar: Det er sjølsagt aldri et mål å gå konkurs, så det lar vi ligge som et spørsmål vi ser på som lite interessant. Det er ikke aktuelt å gå i gang med storstilte planer uten tilstrekkelig solid finansiering. Innen resort og destinasjonsutvikling har vi alle sett nok eksempler på vidløftige planer og visjoner som ikke har latt seg realisere. Men det kan ikke være et argument for oss å tenke «konkurs», vi tenker utvikling og så får de endelige planene vise om markedet vil ha produktet og om investorene vil satse.
At svaret tok litt tid skyldes at jeg den siste uka har hatt med meg 66 britiske kolleger til Molde, Håholmen, Ona og Ålesund, en uke fylt med aktiviteter, kultur og lokal mat. Vi la igjen et par millioner i lokal omsetning, og skapte neppe et fotavtrykk som skadet Møre og Romsdal-regionen. Vi ble sågar tatt særdeles vennlig og profesjonelt imot på vår veg, slik vi håper framtidas reisende, lokale hytteturister eller langveisfarende utlendinger også vil bli mottatt i Rauma.
Odd Arne Blindheim, styreleder Rauma Utvikling AS