Da er det på`n igjen i år også.Sau/rovdyr oppslagene i ÅA 24. og 26. mai er stort sett de samme som har stått der hver vår de siste 30 år og til høsten vil det komme de samme oppslagene når sauene skal hentes heim og rovdyrene får igjen skylda for alle tapene. Rovdyrskade og drepte dyr selger bedre i media enn sau som dør ute på beite grunnet manglende tilsyn fra eierne.

Over 100.000 sauer og lam dør i utmarka hver dag gjennom beitesesongen. Det er over 40 dyr i timen, nesten ett i minuttet. Dette er den mest omfattende dyretragedien/mishandlingen i landbruket, og den gjentar seg år etter år.Rundt 100.000 sauer og lam dør altså på beite av andre grunner enn rovdyr. Disse hører vi lite om, selv om de ikke lider mindre enn de rovdyrdrepte. De spises levende av fluemark, de forgiftes av romeplante, de sulter og tørster i hjel når de faller på ryggen eller setter seg fast i gjerder og steinurer, de kjøres i hjel langs vegene og brekker beina i ulendt terreng. Driftsformene i sauenæringen innebærer helt uakseptable lidelser for 130.000 sauer og lam hver sommer, og er den direkte årsak til at rovdyr utryddes og at uetisk hijakt på jerv/rev som pågår i mange kommuner.

De sauelidelsene vi oftest hører om er de som er forårsaket av freda rovdyr. De blir beskrevet i detaljer, og etterfølges vanligvis av fellingsløyver. Hvert år utbetales erstatning for 30-40.000 rovdyrdrepte sauer. Av disse kan kun 10 % dokumenteres å være tatt av rovdyr, de øvrige erstattes på grunnlag av skjønn.

Dagens sauavl går på bekostning av sauens naturlige instinkter. Det tyder forskning fra Bioforsk Nord på. Naturlige instinkter som å gå i flokk, at lammene holder seg i nærheten av mor, og den konstante årvåkenheten for rovdyr er mye mindre utbredt blant dagens moderne saueraser enn f.eks. norsk ursau/villsau. Konklusjonen av denne forskningen er at sauene er blitt tyngre, tregere og sannsynligvis en god del dummere enn før. Avlen har trolig gjort den norske sauen mindre egnet til å møte rovdyr !!. Når avlen frembringer hjelpeløse dyr som ikke er rustet til å klare seg alene i villmarka, bør sauenæringen rette sine tiltak mot driftsformene og sørge for nødvendige forebyggende tiltak og tilsyn med egne dyr.

Skal virkelig en marginal yrkesgruppe (der 80% av brukerne faktisk har sin hovedinntekt utenfor gården), få bestemme hvordan norsk forvaltning av rovdyr skal være? Sauenæringen i Norge mottar 1600 millioner kroner i statlig støtte, men produserer kun verdier for 700 millioner kroner. Staten er dermed villig til å tape 900 millioner kroner hvert år for å opprettholde sauebrukene/dyremishandlingen i Norge. Det er utrolig at det går an å sende en flokk sauer på fjellet på våren og så hente de ned igjen i september (Ca.5 Mnd.) uten noe særlig tilsyn - og deretter kreve at det offentlige skal bære tapene. Det sier seg jo selv at tilsynet blir minimalt når de fleste sauebønder har en annen jobb som hovedinntekt.I tillegg så lønner det seg økonomisk for sauebøndene at sau/lam blir drept av rovdyr. For sau drept av rovdyr utbetales det ca. Kr. 1600.- Blir sauen sendt til slakteriet er utbetalingen det halve ca. kr. 800.- Tallene fra siste erstatningsoppgjør viser at 67.000 dyr døde på beite ifjor. 39.000 av disse ble erstattet som drept av rovdyr. Sauebøndene fikk tilsammen 68 millioner kroner i erstatning, i gjennomsnitt over 1700 kroner for hvert får. Når dyr sendes til slakteriet, er 800 kroner en god pris. Så det lønner seg å la det skure å gå uten tilsyn. En har jo tross alt en annen jobb å passe på!

Ting tyder på at den norske statistikken formes etter hva som lønner seg for sauebøndene. For 30 år siden antok Rovdyrskadeutvalget at 25.984 sauer og lam var drept av rev. Da erstatningen for rev ble opphevet, forsvant revedrepte sau ut av statistikken. I fjor var det rapportert ti tilfeller av sau tatt av rev.Sauebøndene får tilsammen 1,4 milliarder kroner i husdyrtilskudd, beitetilskudd, driftstilskudd, arealtilskudd, pristilskudd, ullstøtte og rovdyrerstatning for sauene sine. Det er 600 millioner kroner mer enn de får for de drøyt én million sauene som hver høst sendes til slakteriene.Dessverre er bondeorganisasjonene mest opptatt av å skyte ned rovdyrene, i stedet for å legge om driften, siden ”kuler og krutt” – taktikken er vesentlig enklere og billigere enn omlegging av driften. Men som tidligere nevnt, en marginal næring som sauenæringen har ingen rett til å kunne styre forvaltningen av rovdyrene.Naturen skal komme først, så får vi da innrette oss etter det. Vi har en plikt til å ta vare på disse dyrene og vi har en plikt til å opprettholde balansen i naturen. Uten tilstedeværelsen av livskraftige bestander av de store rovdyrene, så får vi en natur som er ute av balanse, der store planteetere og små rovdyr tar over landskapet helt, med de problemene og skadene det fører til på faunaen.

Johnny Aak