I Åndalsnes Avis 23. juni står det at «SSB forventer at befolkningstallet i Rauma vil stå på stedet hvil de neste 25 åra.» Videre sier en representant for Nordveggen at hun ikke lar seg skremme av SSBs prognoser, ettersom Rauma har motbevist slike tidligere.
Slik disse utsagnene er formulert synes det å være behov for noen oppklaringer: Befolkningsprognoser er sannsynlige anslag for framtidige folkemengder (kilde: STORE NORSKE leksikon). Én type slike anslag er befolkningsframskrivninger, som er «beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring» (kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).
Hvor treffsikker en prognosemetode er, vil kunne avhenge mye av hvilke fakta og faktorer beregningene baserer seg på. Det er derfor betimelig og nyttig når representanten for Plan- og analyseavdelingen i fylkeskommunen peker på at de nylig offentliggjorte prognosene fra SSB « ... kun er en matematisk utregning basert på flyttemønstre, innvandring og utvandring og observerte trender, og ikke tar hensyn til politiske planer og utvikling som skal komme». Utenfor SSB blir det derimot, på oppdrag for enkeltkommuner, tilbudt mer «skreddersydde» prognosemodeller som tar hensyn også til de sistnevnte momentene. «Å slå disse prognosene fra SSB» er derfor noe som ofte vil inntreffe.
Er det så grunn til ikke å la seg «skremme» av framskrevne folketall, begrunnet med at de ikke har slått til tidligere? Og hva er egentlig vitsen med SSBs framskrivinger, ettersom de som oftest ikke slår til? Hovedpoenget ved dem er at de viser – med matematisk nødvendighet – hva som vil komme til å skje dersom de befolkningsmessige forutsetningene nevnt ovenfor, i vedkommende alternativ, slår til. Selve beregningene er enkle når modellen først er utviklet, men gir konsistente tall for kommuner, fylker og landet. Slike framskrevne folketall bør derfor også betraktes som et, kanskje litt unyansert, varsel om behov for tiltak dersom de oppleves å beskrive uønsket utvikling.
Brukt på denne måten er befolkningsframskrivninger fra SSB i fire tiår blitt ansett som et nyttig redskap, sjøl om beregnete folketall ikke slår til. Når det refereres til SSBs befolkningsframskrivninger, er det derfor en fordel at de omtales som framskrivinger, ettersom de ikke kan konkurrere med de mest sannsynlige befolkningsprognosene som kan utarbeides for en kommune. Med tanke på forståelse av modellen er det dessuten viktig å skjelne mellom forutsetninger og beregningsresultater.
ÅA skriver under overskriften «SSBs analyser» at «SSB har studert prognosene for hvordan demografien vil endre seg i Norge fram mot 2040». Det hadde vært mer korrekt å si at SSB har studert nøye utvikling og trender fram til nå – for å kunne utforme gode, mulige alternative forutsetninger til bruk i de tre alternativene. Gitt disse forutsetningene vil den matematiske framskrivingsmodellen, brukt ved flere tidligere framskrivinger, enkelt beregne de publiserte folketallsanslagene, uten noen form for analyse eller vurdering etterpå.
Halvard Skiri, Rygge, pensjonert befolkningsstatistiker