I desember 2014 vedtok man at det skal lages mat etter kok-kjøl prinsippet. Dvs maten lages og den kjøles ned. Denne produksjonen skal foregå i det kjøkkenet som nå skal bygges på nabotomta. Et produksjonskjøkken er kun forbeholdt de som jobber der, og er underlagt strenge regler. Dette for å sikre best mulig mathygiene. Hygiene er jo alfa omega spesielt på slike plasser. Når det da bare er autorisert personell som skal inn i kjøkkenet, og det «kun» skal lages mat der, så mente et flertall i kommunestyret at det var mer hensiktsmessig å la andre funksjoner få større plass. Dvs kontor til de ansatte, minnerom for pårørende, et skille mellom varelevering, utkjøring av mat og sjukebil/bårebil: Vi mente også at viktige funksjoner som tannhelseklinikk, fotpleie, frisør etc. må få god plass i Helsehuset. Vi 15 som stemte for at kjøkkenet skal ligge utenfor Helsehuset, ser ikke verdien av å ha et rom på 350 m2 inne i huset, når det kun er noen få som skal inn i det rommet.
Selve tilberedninga av maten vil skje på de 8 «postkjøkkene» som skal være rundt på avdelingene. Altså: maten blir laget på akkurat samme måte, som den ville ha blitt laget hvis produksjonen hadde skjedd i huset. En annen viktig ting for oss er at all varelevering og utkjøring av mat til hjemmeboende ikke vil være til sjenanse for de på Helsehuset. Det nye sjukehuset i Østfold ble nettopp bygget uten produksjonskjøkken, og Åndalsnes sjukeheim har i alle år fungert uten et kjøkken (har fått mat fra produksjonskjøkkenet i Isfjorden) Dette har fungert bra.
I tillegg så har vi 15 lagt stor vekt på at vi kan få større oppdrag i framtida. Dvs vi håper at Rauma kan levere mat til flere kommuner. Da må vi ha fasilitetene klare, det hadde vi ikke hatt dersom kjøkkenet skulle være i huset. Vi ønsker å legge til rette for flere arbeidsplasser, og vi ser på et produksjonskjøkken som en mulighet for ekspansjon. Vi har hele tiden lagt vekt på å gå for den beste totalløsningen for alle brukere i Rauma, enten de bor i Helsehuset eller hjemme. Faktisk er det slik at det er flere som skal ha middag levert hjem, enn i Helsehuset.
Vi registrerer en del kritikk for avgjørelsen. Til slutt satt vi igjen med to alternativ, der det billigste var å legge det utenfor Helsehuset. Takket være Wenaasgruppens bidrag endte de to alternativene likevel opp på ca samme prisnivå, og dermed slapp vi at det var det økonomiske spørsmålet som avgjorde plassering. Flertallet gikk for den løsningen vi mener er den beste og mest framtidsrettet for Rauma kommune basert på kunnskapen som har kommet fram i prosessen.
Vi stemmer hele tiden ut i fra det vi mener er det beste for raumasamfunnet. Vi må til en hver tid være oppmerksomme på etiske dilemmaer, og i denne saken utfordret dette oss politikere.
Så til valget av entreprenør. Det var slik at man valgte en modell for utvelgelse av entreprenør. Den gikk utpå at man skulle la pris telle 40 %, kvalitet på materiell/romløsninger/praktiske innretninger/arkitektoniske utforminger etc 40 % , og entreprenørenes evne/planer for hvordan samhandlinger med andre aktører under prosessen skal foregå, skulle telle 20 %. Disse forutsetningene ble klargjort før entreprenørene satte i gang med sine anbud.
Når alle anbud hadde kommet inn jobbet bedømmelseskomiteen seg gjennom alle forslagene ut i fra de kriteriene som hadde blitt satt opp på forhånd. F.eks. så visste man ikke pris når man vurderte kvalitet etc, nettopp fordi at man skulle vurdere det uavhengig.
Når man hadde gått gjennom alt og summert opp alle poengene på hver entreprenør, så kom Hent AS best ut. Det er ikke bestandig at det er billigst å velge det billigste, og man kan ikke forandre spillereglene etter at kampen er spilt!
Nå må alle løfte blikket, og se muligheten for hvilket fantastisk løft dette Helsehuset vil gi for Raumasamfunnet. Kommunestyret har truffet de nødvendige vedtak, Fylkesmannen har godkjent finansieringen, og byggenæringen/næringslivet trenger nye prosjekter i vanskelige tider. Her ligger alt til rette for at Helsehuset vil bli en suksess for alle i Rauma!
Lars Olav Hustad, ordfører