De gyro-infiserte vassdragene i Raumaregionen er planlagt rotenonbehandlet høsten 2013 og 2014. Dette er i henhold til en nasjonal handlingsplan som er forankret i Stortinget. Så langt er det gjennomført rotenonbehandling i 34 norske lakseelver. 20 av disse er friskmeldt, mens 14 elver er behandlet og påventer friskmelding.
Effekten av rotenonløsninger på bunndyr er veldig godt undersøkt. Det er gjennomført omfattende studier før og etter rotenonbehandlinger på blant annet Hardangervidda, i Rauma, i Steinkjer og i Rana. Det er ikke påvist negative langtidseffekter på bunndyrfaunaen på bakgrunn av rotenonbruk eller rotenonbehandling. Bunndyrsamfunnene rekoloniserer raskt og det meste er normalt allerede ett år etter behandling. Det er gjellepustende bunndyr som er mest rotenonfølsomme, men også blant disse er det familier, slekter og individer som overlever selve behandlingen. Driv fra oppstrøms behandlet område, egg, hvilestadier og insekter i flyvefase bidrar til rask rekolonisering. Snegler, muslinger, pattedyr, amfibier, reptiler og fugler påvirkes ikke av behandlingen.
Rotenonløsningen vi nå benytter kalles CFT-Legumin. Rotenon i seg selv er et naturprodukt og utvinnes fra røttene til ulike planter i erteblomsfamilien. På grunn av lav løselighet i vann tilsettes løsningsmidler og emulgatorer. Det forskes kontinuerlig for å forbedre denne løsningen og gjøre den mer miljøvennlig. Blant annet er nå synergisten piperonylbutoksid som Ove Nord refererer til fjernet. Det har vist seg at dette løsningsmidlet øker giftigheten ovenfor bunndyr, men ikke fisk. Løsningen vi nå planlegger å benytte er med andre ord mer skånsom enn hva resultatene ovenfor indikerer. Ove Nord nevner emulgatoren Fennedefo 99. Dette er et biprodukt fra produksjon av papirmasse og brytes i likhet med alle stoffer i løsningen ned til CO2 og vann. Rotenonløsningen har ingen kroniske effekter, den bioakkumulerer ikke og er ikke kreftfremkallende. Den brytes raskt ned og har en gjennomtrengelighet på ca. 2 cm i jord og 8 cm i sand. Konsentrasjonen vi benytter er svært lav og representerer 25-35 gram rotenon pr. 1 millioner liter vann.
Rotenonløsninger benyttes fortsatt i flere land for å restaurere vannsystemer som av ulike årsaker er sterk forringet. Blant annet benyttes rotenon av Spansk miljøforvaltning. Et suksessprosjekt har blant annet fjernet en introdusert fiskeart som har ødelagt livsmiljøet til en utrydningstruet and. I USA benyttes rotenonløsninger for å bevare sjeldne fiskearter som trues av introduserte fremmede arter. Storbritannia har dessuten nylig utarbeidet en omfattende beredskapsplan mot introduksjon av gyro. Sentralt i denne planen er rotenonbruk. Norske forvaltningsmyndigheter og forskningsinstitusjoner har vært sterkt involvert i dette. Det er med andre ord ikke kun norske miljømyndigheter som mener at bruk av rotenon kan forsvares og ikke representerer noe miljøfare på sikt. Rotenon er også inne i en godkjennelsesprosess i henhold til EU sitt Biociddirektiv.
Det er så langt ingen ting som tyder på at laks er i stand til å utvikle resistens mot gyroen i et naturlig elevmiljø. Problemene i infiserte elver er i dag like stort som når de ble introdusert. Overlevelse i elv og sjø og dermed fangsttall fluktuerer her som i andre vassdrag. Undersøkelser viser like fullt at gyroen dreper over 80 % av lakseyngelen. Gode år i infiserte vassdrag viser dermed noe av potensialet vassdraget har. Det er utarbeidet en handlingsplan som skisserer et løp som skal utrydde gyroen fra Norge. Siden introduksjonen i Norge i 1973-1978 er vi nå godt over halvveis.
Roar Sandodden, prosjektleder
for gyrobekjempelsen i Rauma.
Veterinærinstituttet.