TURISTKONTORET for Åndalsnes og Rauma er lagt ned. Et resultat av politiske vurderinger og prioriteringer. I stedet for å bruke penger på sørvis og levende mennesker som ønsker velkommen, skal heller pengene brukes på produktutvikling.

DEBATTEN gikk heftig tidligere i år da beslutningen ble kjent. Argumentene gikk høglytt både for og imot. Men å  argumentere for et halvår siden var en ting. Det er nå vi ser resultatet. Og jeg må si at jeg ikke er overrasket.

FOR VEDTAKET om å legge ned turistkontoret er gjort mange år for tidlig. Det er faktisk ikke slik at vi alle planlegger feriene våre og legger ferieplaner på en pc eller en smarttelefon. Slik har verden ennå ikke blitt.

OG DET forteller med all mulig tydelighet oppslaget i vår avis sist torsdag. Det nedlagte turistkontoret har ført til at det er resepsjonisten på Grand, hamburgerselgeren på Mix eller kassabetjeningen på Coop som blir turistenes nødløsning. Festivalkontoret for RaumaRock rennes ned og turistene finner ikke fram.

KONSEKVENSEN blir fort et Åndalsnes og et Rauma som oppleves som lite smilende og imøtekommende. I stedet for å være det stedet du ønsker deg tilbake til, kan det fort bli stedet du helst vil glemme fordi du ikke fant et tak over hodet i regnværet og bestemte deg for å reise videre til Molde eller Ålesund.FOR

TURISTENE som kommer til Rauma er ikke bare ungdommer med iPad-en utenpå kroppen eller telefonen i hånda. De er heller tyske bobilturister på godt over 60 og det er cruiseturister som trenger hjelp. De er i stor grad turister som undertegnede som alltid liker å oppsøke et turistkontor når jeg er ute og reiser.

FORDI JEG  aller helst vil snakke med noen. Jeg vil se smilet og bli ønsket velkommen. Jeg vil bli inspirert av ei brosjyre når jeg legger meg på hotellsenga for å slappe av. Jeg vil vite om arrangementet som aldri blir lagt ut på nettet og jeg vil vite at det er friluftsgudstjenste ved Sagelva og at der selger flinke kakebakere gode kaker. Jeg vil vite at det er fisk i Ulvådalsvatnet og at det er gratis båt å låne i Herjevatnet. At det er så utrolig fin utsikt fra Litlefjellet, vil jeg at noen skal fortelle meg, og hvordan i all verden kunne jeg vite at tunnelen til Molde stenger allerede klokka 18.00?

VI SNAKKER om sørvis og et vennlig samfunn. Vi snakker om hvordan vi blir oppfattet og hvordan vi ønsker våre gjester velkommen. Selvfølgelig bør vi være i velkomstkomiteen alle sammen, men verken de ansatte på Grand eller sykkelselgeren på Intersport har tid og kompetanse til å svare på de viktigste spørsmålene. De har ikke de svarene som skal få turistene til å komme tilbake eller i det minste snakke pent om oss når de møter naboen.

Å LEGGE ned turistkontoret var feil. Det har sommerens turister nå fortalt oss. Det er mulig kontoret kan legges ned på nytt om 10 år eller 15. Men før den tid må det gjenåpnes og være den velkomstporten som aller fleste av turistene ønsker seg.

SØRVIS er ikke bare skjermer og knapper og moderne layout på nettet. Det er fortsatt et møte mellom mennesker og aller mest et møte med mennesker som vet hva de snakker om.

Stein Siem

redaksjonssjef