FOR FEM DAGER SIDEN var det meningen at denne kommentaren primært skulle handle om året vi nettopp har startet på. Men etter  terrorangrepet i Paris så må jeg få sagt noe om dette forferdelige som innledet det nye året.

MEN JEG VELGER likevel å bruke noe av det første avsnittet på 2015. I september skal vi velge hvem som skal styre kommunen vår. Med det «styret» som var sist i minnet så er det avgjørende at vi tenker på hva som har funnet sted siden sist. Hva har dagens politikere fått utrettet? Hvilke valg er tatt? Har det blitt som de lovet? Har det skjedd ei utvikling gjennom vedtak som du er fornøyd med? Ville andre ved makta ha prioritert mer etter din smak?

I ÅRET blir det ikke kjolefjellfestival og Trollveggen Triathlon. Hvis ikke andre står klare til å ta over stafettpinnene da ... I romjula fikk jeg flere henvendelser fra personer som saknet at miljøstasjonen var åpen; de mente den burde vært det i ei høgtid med usedvanlig mye avfall utenom det som leveres i den svarte søppelsekken. Jeg håper miljøstasjonen kan være åpen en dag eller to i romjula 2015; jeg er nemlig enig med dem som henvendte seg.

DEMOKRATIET har ikke fungert som det skal, ifølge flere nordmøringer (langt ifra alle) vedrørende prosessen fram til avgjørelsen rundt ny tomt for nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal. Til uka blir det avgjort om helseminister Bent Høie må svare mer for seg om prosessen fram til beslutning. Når sluttstrek settes vil det primært handle om å respektere de avgjørelser som er fattet. Og ikke minst se framover mot det som skal komme, et splitter nytt sjukehus for meg og deg.

ONSDAGEN kom angrepet i Paris. Kanskje jeg føler det enda mer på kroppen enn andre fordi jeg også jobber i et mediehus ... Det at noen sjuke og feige mennesker trer hettene over hodene, utstyrt med våpen som dreper og henretter et tosifret antall mennesker på denne måten, gjør meg mer enn opprørt. Også fordi de dreper personer som forsøker å formidle det frie ord, tegninger og bilder. Det at våpen blir brukt som virkemidler for å ytre seg blir så fjernt fra min og vår verden, at det reageres med vantro. Det at noen forsøker å drepe ytringsfriheten gjør meg minst like opprørt. Kanskje også fordi det skjer i den vestlige verden, ikke så veldig langt fra oss.

KAN DET SKJE i vår verden? Kan det skje i Åndalsnes Avis sine lokaler, at noen som «hater oss» for noe av det vi omtaler eller har omtalt, at de tar i bruk helt andre virkemidler for å stoppe oss ...? Kanskje noen vil kalle meg naiv og trangsynt når jeg svarer: «aldri i verden». Men jeg velger det svaret fordi vi bor i en kommune, i et land, hvor vi ikke kan gå rundt og tenke på at det kan skje med meg, hos oss. Og jeg har slett ikke glemt 22. juli i 2011. Jeg vil også oppfordre foreldre til å snakke med barna deres om det som har vært vist på fjernsyn og i andre medier de siste dagene; barn og unge behøver å få vite, få høre, fra mor og far hva som skjer.

JEG GIKK i svart på Facebook tirsdag. Og kommer til å være svart i noen dager til. I sympati, som ei støtteerklæring, til kollegene i Paris. Heldigvis står de som er tilbake opp på det de tror på og lager et magasin til uka som i stedet for å bli trykt i 60.000 eksemplar, nå får et opplag på en million. Flott. Vi kan aldri la terroristene drepe ytringsfriheten. Aldri!

Lars Smisethjell

redaktør