KULTURHUSSJEF ODDVAR RUUD fikk ros og verbale klapp på skulderen av politikere da han la fram et regnskap for huset i pluss. Men jeg er ikke så sikker på at brukere, publikum og gjester – og de aller viktigste ressursene på kulturhuset – ga det samme klappet.Kultur koster penger. Kulturhuset hadde år hvor aktivitetene var mange og regnskap viste røde tall. Brukere uttrykte glede over satsingen, også utenfor kommunens grenser. Et nytt og aktivt hus ble lagt merke til.

DENNE UKA har det vært fokus på hvordan Rauma Folkebibliotek skal organiseres og driftes i framtida. Jeg vil for det første si at kultur, her under bibliotekdrift, ikke kan lønne seg økonomisk. Og det kan heller ikke være slik at alt på død og liv skal måles i kroner og øre. Det at antall årsverk på biblioteket er redusert de siste åra behøver ikke bare være negativt; det som er viktig er hvordan totaltilbudet oppfattes og utføres. Alle vil ha et godt kulturtilbud, gode bibliotektjenester inkludert. Men alle vil ha et tilfredsstillende tilbud innenfor helse, skole, samferdsel etc. I politikk handler det om prioriteringer innenfor et totalbudsjett. Da kan vanskelig alle få det som de ønsker.

I DEBATTEN skrev ordfører Lars Olav Hustad og Stein P. Aasheim interessante leserinnlegg i lokalavisa tirsdag. Blant annet skriver Hustad at «Kostra-statistikken viser at vi har flere innbyggere per årsverk i biblioteket enn resten av landet». Mens Aasheim skriver «bibliotekstatistikken viser at Rauma ligger godt under fylkessnittet på ressursbruk til biblioteket». Hustad fortsetter med å vise til tall som gjør at Rauma ligger over både lands- og fylkesgjennomsnittet. Mens Aasheim viser til at utlånet på fem år nesten er halvert. MITT POENG er at det handler om «øyet som ser», hvilken måte man velger å legge fram ting på. Ingen av dem snakker usant. Det er ei klar forutsetning at hver enkelt politiker setter seg inn saka på en ordentlig måte. Og ikke bare tar det for «god fisk», det som måtte komme i saksutredningen og det som eventuelt måtte komme av innledning til saka. Pass på at bildet er både komplett og nyansert før du som er folkevalgt av oss velger å stemme i saka. AT BIBLIOTEKETS FORKJEMPERE er ressurssterke mennesker som fronter sine særinteresser er en sannhet med modifikasjoner. Det er nok flere enn de med særinteresser som er opptatt av bilbioteket. Folkemøtet med over hundre til stede onsdag kveld var et godt bevis på det. Bare så synd at de aller fleste som vi har valgt lot være å møte folket.

TEKNOLOGIEN med helautomatisert utlånssystem på biblioteket vil bety at menneskelige ressurser frigjøres. Jeg håper at de benyttes til rådgivning, anbefalinger, formidling og faglige råd opp mot de besøkende. Jeg ser ellers at det på kulturhuset skal handle om å la «alle på huset kunne utføre det aller meste». Det at man har fleksibilitet med de ansatte er en styrke. Men ikke for enhver pris; ikke så sikker på at en som har fagkompetanse på ett område samtidig kan gå rett inn i rollen med faglige råd overfor de besøkende på biblioteket. EN DEL AV kulturen MÅ nødvendig koste penger fordi det er ei investering i våre innbyggere og framtida. Så mange faglige råd er gitt rundt satsing på lesing og læring at politikere bør ta med seg det inn i beslutningsprosessen.

God helg!

Lars Smisethjell

redaktør