Å SKULLE HÅNDTERE en situasjon der det kreves riktig handling på riktig tidspunkt på riktig måte og i riktig rekkefølge krever kunnskap, gode menneskelige egenskaper og koordinering mellom mennesker hva fordeling av arbeidsoppgaver og fagkunnskap angår.

ONSDAG ETTERMIDDAG gikk alarmen. Evakueringsalarmen. De daglige rapportene fra Åknes/Tafjord Beredskap IKS hadde snakket sitt tydelige språk, nå hadde scenarioet økt fra opp mot 40.000 kubikk til tre ganger så mye. Noe måtte gjøres. det var politi, geolog og den lokale beredskapsgruppa enige om.

DET Å SKULLE HÅNDTERE en slik situasjon kan fort komme feil ut. Med minimal trening og med personell som ikke er beredt, kan det gå galt av sted.Men slik jeg har opplevd beredskapen de siste dagene, er det grunn til å rose. Fra jeg fikk telefonen til jeg ikke lenge etter var på plass på Lyngheim. Skjønt førsteinntrykket var ikke det beste. Den ene beboeren nektet å flytte, han ga blaffen i ekspertene og telefonen han hadde fått. Og hos naboen ble det deretter uttrykt skuffelse over den mangelen som var i beredskapsplanen; hva skulle man gjøre med de over 200 sauene på garden? Og det ble også uttrykt at de burde vært varslet ved personlig oppmøte.

DEN ENESTE LILLE RIPA I LAKKEN må være akkurat det. Men når kritikken kom tok leder Lars Olav Hustad og beredskapsgruppa tak; de lyttet og tok utfordringen på alvor med det samme. Morgenen etter var ei evakueringsplan for dyra på plass.

UNDER FOLKEMØTET PÅ GJØA torsdag kveld var det flere som uttrykte at de hadde fått gode svar, de hadde fått forklaringer fra politi, geolog og ordfører som var til å forstå. Ingen faguttrykk og kompliserte framstillinger. Og gruppa tok helt riktig hånd om de evakuerte først. De fikk også statsministeren på tråden. Det viser at Hustad & Co virkelig tar dette på alvor. I aller høgeste grad. Møtet var strukturert og godt gjennomført. På samme måte som informasjonen ut til beboere og mediene.

DET Å SKULLE PRIORITERE arbeidsoppgaver i en slik unntakssituasjon er ikke alltid like enkelt. Beredskapsgruppa har vært tydelig på hva som er viktig; fokus på sikkerhet og riktig håndtering av de evakuerte og andre fra første stund, da evakueringsalarmen gikk.

UTFORDRINGEN framover blir å balanser riktig fokus, at fokuset verken blir undervurdert eller overdimensjonert. Hvor lenge skal evakueringen vare? Hvordan utvikler skredfaren seg? Kommer det regn eller snø? Hvor lenge må Raumabanen være stengt? Kan scenarioet utvikle seg slik at det også blir fare for flere fastboende og for E-136? Det er mange ubesvarte spørsmål. Det at man ikke vet, uvissheten, kan bli den største utfordringen for beredskapsgruppa.

ETTER DE TO-TRE første dagene må jeg si at måten gruppa og fagpersonellet har håndtert situasjonen på er betryggende og imponerende. Det er personer med faglig kunnskap om informasjon- og mediehåndtering enige om. Og helt til slutt kan det også være at all mediefokuset også nasjonalt gjør noe med tanke på hvem som faktisk skal betale de ekstrakostnadene som har dukket opp og vil dukke opp. Det at Erna ringte kan være et signal på nettopp det.God helg!Lars Smisethjell redaktør