Det er enorme og urovekkende mengder salt som gjennom en hel vinter strøs på vegene våre. Vi spør oss om myndighetene helt har tatt inn over seg konsekvensene av den store saltbruken.
Det er trafikksikkerhet og framkommelighet som er grunnen til at det på Raumas fylkes- og riksveger er brukt nesten 13 tonn salt pr. kilometer veg. For dem som daglig trafikkerer vegnettet er dette en sikkerhet. Saltet gjør at den tynne ishinna som gjerne danner seg rundt null grader, brytes, og dermed blir også vegene tryggere å ferdes på.
Men det er mange uheldige sider med bruken av salt på vegene. For bilistene betyr det økt slitasje på lakk og korrosjon på karosseri, og særlig på bremsesystemet. Hyppigere skifte av bremseklosser og -skiver gjør at det er blitt dyrere å kjøre bil på vintervegene.
Entreprenørenes kamp for svart asfalt resulterer også i at veggrøftene er svarte. Griseriet som saltoppløsningen skaper havner på frontrutene og gjør at forbruket av vindusspylervæske er en betydelig ekstrakostnad gjennom vintermånedene. Og spylervæska er ikke helt miljøvennlig, den heller. Kjenner vi egentlig konsekvensene?
Saltbruken er også en medvirkende årsak til at så mye hjortevilt oppholder seg i nærheten av vegene. Den tiltrekkes av saltet. Og vi har rapportert om at denne vinteren har viltpåkjørsler eskalert i enkelte områder av Rauma.
Vi er skeptiske til at så store mengder salt spres ut i naturen. Naturvernforbundet er intervjuet i dagens Åndalsnes Avis og de viser også til registrerte skadevirkninger på ferskvann. Vi deler deres bekymringer og håper at det snarest kan komme et alternativ som avløser saltet. Vi spør oss om det blir jobbet nok med å finne en erstatning.
Vi ber vegmyndighetene vurdere saltbruken nøye og være kritisk til mengden. Sjøl om saltet bidrar til økt trafikksikkerhet, er det all grunn til å frykte hva dette har å si for naturen.