Så skjedde det nesten igjen. Seks skiløpere hadde griseflaks da de ble tatt av et snøskred på Nonstinden ved Bøstølen. Seks skiløpere var så nær en katastrofal dødsulykke at redningsmannskap og ambulansehelikopter ble rekvirert. Nestenulykken ved Nonstinden er en ny linje i protokollen over svært dramatiske og livsfarlige hendelser i raumafjella de siste åra.

I Åndalsnes Avis snakker vi til stadighet om at det er like før. Den samme oppfatningen vet vi råder i deler av det etablerte gaidmiljøet i Rauma. Politiet frykter det samme. Vi teller alle ned til den dagen vi står der som hjelpeløse vitner til at nye liv har gått tapt.

Nylig kunne vi se en film av Kilian Jornet som kjørte på ski ned Trollveggen. Kanskje er han verdens flinkeste skikjører og han har gjort spektakulære stunt i norsk natur til sitt levebrød. Han har kommersialisert sine prestasjoner ved å publisere på nettet. Bak står store sponsorinntekter som har gitt ham et levebrød.

Vi vil være forsiktige med å si at Jornet ikke burde ha gjort det. Vi har for lite kompetanse til å vurdere hvordan han vurderer sikkerheten rundt det han gjør. Men vi kan slå fast at han får en verdensomfattende oppmerksomhet og at han heltedyrkes i flere miljøer. Han heltedyrkes også av pressa som får utallige klikk på sine nettsider.

Det er lov å sette spørsmålstegn med det Kilian Jornet gjør og effekten av det han gjør. Det er lov å sette spørsmålstegn med smitteeffekten slike heltehistorier kan bidra til. For noen år siden hadde vi en omfattende diskusjon rundt sikkerheten da unge raumaværinger plutselig ble aktive basehoppere uten å ha særlig erfaring i ryggsekken. Å kjøre bratt på ski, svært bratt, og dermed til stadighet flytte egne grenser, ser ut til å ha blitt dagens nye form for basehopping. Liv, og særlig unge liv, settes på prøve. Heime sitter svært engstelige pårørende.

Vi vet at fjella i Rauma innbyr til å flytte grenser og til å leike med livet. Det har de alltid gjort og det kommer de helt sikkert alltid til å gjøre. Men vi kan ikke stikke under en stol at det setter samfunnet på alvorlige prøver. Det er ikke for ingen ting at det en gang ble innført et hoppeforbud fra Trollveggen. Vi kan være så uenige vi bare vil.

Risikosport har alltid hatt en magisk kraft på noen mennesker. Krefter som flytter grenser og tøyler menneskets vurderingsevne. Vi må aldri komme dit med slike stunt at reklameeffekten av dette kynisk utnyttes for å trekke kunnskapsløse grenseflyttere til våre fjellområder. Flere overnattingskroner kan ikke være målet for enhver pris. Den prisen kan bli for smertefull å betale.