Vil hilser en ny matkastelov velkommen. Det er behov for et sterkt signal fra Stortinget til både næringsmiddelindustrien og matvarebransjen om at vi ikke kan akseptere at spiselig mat havner i søpla.
Problemet er betydelig, ikke bare internasjonalt, men også nasjonalt. Hver nordmann kaster hvert år 42 kilo mat som kunne vært spist. Matsvinn i hele matkjeden utgjør 68 kilo i året. Når vi vet at mennesker i Norge ikke har råd til å kjøpe egen mat, men må få det fra hjelpeorganisasjoner, virker det helt meningsløst at spiselig mat havner på søppeldynga.
Regjeringen har sist høst sagt nei til å innføre en matkastelov; det er ikke nødvendig – regjeringa tror heller på et samarbeid mellom det offentlige og aktørene, mente daværende næringsminister Monica Mæland (H).
At myndighetene inngår et tett samarbeid med aktørene, står ikke i motsetning til å innføre en matkastelov. Det betydelige matsvinnet må reduseres betraktelig. Vi er nødt til enda tydeligere å ta avstand fra det store matsvinnet. Forslaget om en ny matkastelov er da et steg i riktig retning.
«Stortinget ber regjeringa fremme forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen» heter det fra Ap, Sp, SV, KrF og MDG, gjengitt av Dagsavisen. Og det heter videre at «Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefor, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn».
Vi er glad for at dagligvarebransjen har vist vilje til å gjøre noe med problemet, blant annet ble det sist høst inngått en avtale med myndighetene om å kutte matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Når stortingsflertallet nå tar dette ett steg videre, og inkluderer hele næringsmiddelindustrien, er det håp om at enda mer overskuddsmat kan spises eller brukes, i stedet for å havne i søpla.