Å få flere til å bosette seg i Rauma handler om mer enn å gjøre seg attraktiv. Vi må legge stor vekt på å ta imot og ta vare på dem som velger å flytte hit. Derfor er det beklagelig at ett av «verktøyene», innflytterkontoret, er lagt ned.
I tirsdagens avis kunne vi lese at student June Lyslo har intervjuet ti innflyttere til Rauma, alle uten familiær tilknytning til kommunen. Lyslo spurte dem om motivet for å velge Rauma, opplevelsen av å flytte hit og bli integrert her, tilknytning til kommunen og forholdet til naturen.
Kort fortalt føler de spurte nyinnflytterne seg godt mottatt i Rauma, kommunen er synlig; alle de ti hadde hørt om visjonen før de kom hit. «Det idylliske og trygge livet på landet» er en viktig årsak til å flytte hit.
På spørsmål om det er noe hun er spesielt overrasket over i svaret fra innflytterne, svarer hun betydninga til innflytterkontoret. «(...) at dei som flytta hit kjente seg både ønske og velkomne i tillegg til oppfølging etter at dei var komne gjorde situasjonen tryggare for mange og har betydd mykje for mange. Det bør vere spanande for kommunen å følgje akkurat det framover så lenge Nordveggen ikkje lenger har ansvaret for et innflyttarkontor», sa Lyslo.
Lyslo pirker borti noe meget vesentlig. Innflytterkontoret, som Nordveggen driftet, har spilt en viktig rolle for nye innbyggere. Og når man nå vet betydninga, virker det både forhastet og lite gjennomtenkt å fjerne tilbudet. Særlig sett i lys av at Rauma kommune har lagt ned betydelige ressurser og jobbet systematisk gjennom mer enn ti år for å øke innbyggertallet. Målet gjennom samfunnsplana har vært 400 nye innbyggere innen 2025. Siden 2013 har kommunen fått 50 nye innbyggere.
Rauma får store befolkningsutfordringer de neste tiåra. Det blir stadig flere eldre, og færre i alderen 20–40 år som kan stå for barnefødsler. Dermed blir kommunen mer avhengig av innvandring og innenlandsk tilflytting. I dette bildet er et innflytterkontor et viktig redskap for å beholde de unge som kommer hit og vil bosette seg i kommunen.