Rauma kommune kan gå på en økonomisk smell dersom regjeringa klarer å få Stortinget med på at kommuner ikke kan kreve mer enn fem promille i eiendomsskatt. Det betyr at Rauma må finne inndekning for fire millioner kroner, eller ta ned kostnader tilsvarende. Begge deler er like krevende. Vi spør oss; hvor skal de hente pengene?
Det er i regjeringserklæringen framforhandlet mellom Høyre, Frp og Venstre at punktet om makstak på eiendomsskatt foreslås. Der heter det at regjeringa vil «At kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt reduseres ved å sette ned maksimal eiendomsskattesats med minimum 2 promille for boliger og fritidsboliger.» I dag er maksimalsatsen på sju promille.
Rauma hadde i 2017 en skattesats på sju promille, som ble redusert for 2018 til 6,5 promille. Kommunen er en av 68 i landet som har en eiendomsskattesats på over fem promille, og som dermed blir påvirket av forslaget fra den utvidete regjeringa. En reduksjon vil for Rauma utgjøre cirka 4,1 millioner kroner i tapte inntekter, ifølge NRK.
Inndrivelse av eiendomsskatt er en av få muligheter kommunene har til å skaffe inntekter som monner. Når det har vært vanskelig å dekke inn kostnadene i kommunebudsjettet, har mange kommuner innført skatten fordi de har følt seg tvunget – ikke fordi de ønsker å skattlegge innbyggerne mer. Hvis nå disse inntektene forsvinner; hvor i drifta skal politikerne kutte når kommunebudsjettet allerede er skåret til beinet?
Kutt i skattene er i utgangspunktet gledelige nyheter for innbyggerne, man kan bruke penger på annet enn skatter og avgifter og det gir oss større handlefrihet. Og mer som taler for kutt i eiendomsskatt er at skatten er usosial; den rammer uavhengig av betalingsevne.
Men i dette tilfellet sender regjeringa regninga over til kommunene. Hvis kommunene ikke har råd til å drive et forsvarlig tjenestetilbud fordi makstaket senkes, spør vi om regjeringa går for fort fram. Kanskje den heller burde kompensere inntektstapet når skattekuttet er så viktig å gjennomføre?