"Kulturskolens juleforestilling er et gigantisk rop. Et rop til rådmann og politikere"

Å være til stede under kulturskolens juleforestilling sist fredag eller lørdag var en stor opplevelse. Her var det mye som varmet et pappahjerte, et bestemorshjerte, et søsterhjerte eller andre som funnet vegen en førjulskveld. Kulturskolens festforestilling var nemlig en manifestasjon. Det var både en sterk markering og vi ser det også som et høglytt rop om å bli sett.

At kulturskolen fyller to fulle hus, er kanskje å bli sett. Men det handler om så mye mer. Det er seksåringens dansetrinn, det er åtteåringens trommestikker og det er 17-åringen som hjelper nybegynneren med tangentene. Det er Nora fra Eidsbygda som synger duett med Solveig fra Isfjorden og det er jenta som endelig har fått det til med malerpenselen. Det er fellesskapsfølelse, nye vennskap og kontakt på tvers av bygdegrenser. Det er integritet og tilhørighet og det er ikke minst av alt merkevarebygging. Det bygger stolthet og mestring.

Derfor er også kulturskolens juleforestilling et gigantisk rop. Et rop til rådmann og politikere om at de neste gang tar seg en tur. De må gjerne bli invitert spesielt og få gratis seter om nødvendig. Men sørg for at de er der og ser, at de får med seg at en kulturskole er lagbygging på avansert plan. At det er modning og mestring og at det er sjøltillit og å bli glad i heimplassen sin. At det er ett av de mest effektive og billigste rekrutteringstiltakene som kan skapes for å sikre framtidige raumainnbyggere.

I dette bildet blir det helt meningsløst at det er ventelister og at elever «lekker» til Vestnes for å få undervisning i treblås. Det er minst like meningsløst at svært kompetente lærere forsvinner fordi de ikke får nok jobb. Å miste ressurspersoner som skaper ressurspersoner er et svært alvorlig faresignal som må få plass i debatten om hva penger skal brukes til.

Det snakkes om en splittet kommune. Det er frustrasjon i nord og sør og lojaliteten til Åndalsnes og Rauma er kanskje satt på tidenes alvorligste prøve. Rauma kulturskole er et strålende eksempel på det motsatte. Desentralisert undervisning gir sentraliserte prestasjoner i form av ei storslått forestilling som skaper delaktighet, nye vennskap og virker samlende.

De ansatte og elevene i Rauma kulturskole har strekt seg med årets juleforestilling, mer enn langt. Årets «Jul i Svingen» er et stort løft i flokk og et rungende rop om å bli sett.