Budsjettforliket sørger for at det blir 2.800 nye lærere i skolen. Men er fordelingen gjennomtenkt når de fleste årsverkene havner i de store kommunene i landet? Og klarer vi å utdanne nok lærere til å fylle opp alle stillingene? Vi er meget skeptisk til det Stortinget vil vedta når budsjettet for 2018 skal behandles.
Aftenposten har gjort mye god og grundig journalistikk etter at KrF i forrige uke ble enig med regjeringspartiene og Venstre og klarte å presse gjennom en lærernorm. Den skal med virkning fra og med høsten 2018 sikre maks 16 elever i 1. til 4. klasse og 21 elever i 5. til 10. klasse. Avisa har laget en oversikt som viser hvilke kommuner som får de 2.800 stillingene:
Landets ti største kommuner får over 50 prosent av de nye årsverkene totalt, 1.431 av 2.802, ifølge det foreløpige anslaget fra Kunnskapsdepartementet. Disse kommunene har bare cirka 30 prosent av elevene
Rauma kommune får 1,5 ny stilling
Rauma er det tre skoler med for mange elever i forhold til den kommende normen: Isfjorden barneskole og Måndalen barne- og ungdomsskole har på 1. til 4. trinn henholdsvis 16,6 og 15,5 elever, og Åndalsnes ungdomsskole har 21,7 elever på 8. til 10. trinn.
Vi frykter at det er de mindre kommunene som Rauma, som blir tapere med den nye lærernormen. Det er allerede i dag meget utfordrende å rekruttere nye lærere til distriktene. Tall fra SSB viser at 20 prosent av kommunene allerede opplever det som «meget» eller «ganske utfordrende» å rekruttere lærere.
Med lærermangel allerede i mange kommuner, er det et spørsmål om det vil være nok kvalifiserte lærere i landet til å fylle opp de 2.800 nye stillingene. Og etter at lengden på lærerutdanningen ble økt fra fire til fem år, mister man et helt årskull i 2021. Det kan bety at man må bruke ukvalifisert arbeidskraft mange steder for å oppfylle normkravet. Det kan vel ikke være slik at antallet voksne i et klasserom er viktigere enn kvalifikasjonene?