Torsdag i forrige uke var det møte på Rauma videregående skole om rusproblematikken i kommunen. Samtlige foreldre til 10.-klassinger i Rauma og foreldre til elever under 18 år ved RVS var invitert. Men skuffende få dukket opp. I overkant av 30 foreldre fant det verdt å ta turen. Hvorfor kom ikke flere?
Det burde vært fullt på RVS denne torsdagskvelden. For det mangler ikke på utfordringer som definitivt angår foreldre. Ungdataundersøkelsen, som ble presentert i mars i år, avdekket svært overraskende holdninger til rusmidler blant unge i kommunen:
En av seks elever ved Rauma videregående skole sier at de har prøvd narkotika det siste året
Fire prosent av elevene har prøvd hardere stoffer i løpet av det siste året
Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset»: 72 prosent i Rauma, 58 prosent i landet
71 prosent av Rauma-elevene får lov til å drikke alkohol av foreldrene – svarene for resten av Norge er 48 prosent
Den erfarne politimannen Ole Vidar Øiseth har jobbet mye med ungdommer og rus er en kapasitet på fagfeltet. Han hadde på forhånd lovd å prate om hva foreldre kan gjøre for å hjelpe ungdom. Og han holdt ord. Det var bare synd at ikke enda flere kom for å få råd og bli mer opplyst.
I den siste Ungdataundersøkelsen var det bare elever i videregående skole som svarte – ingen ungdomsskoler var med. Fokuset har derfor blitt ekstra stort på RVS, og skolen har fått mye negativ oppmerksomhet. Men RVS, med rektor Eva Leergaard i spissen, skal ha ros for at de tar tak i problemene og setter utfordringene på dagsorden, denne gangen med noen som kan gi foreldre gode råd og vink. Der andre kunne valgt å gå i skyttergrava etter funnene i undersøkelsene, har Leergaard svart med åpenhet om hva de har å jobbe med. Det fortjener hun og skolen ros for. For dette kan ikke løses av skolen alene. Den trenger hjelp i et samspill med foreldre og elever. Med bare noenogtredve som møtte opp på torsdag, var det nærmest ironisk at foredraget handlet om å bry seg.