En turistskatt er en ulempe for turistnæringen og vil bremse den positive utviklingen vi har sett i bransjen de seinere åra. Derfor mener vi at politikerne må si nei til nok en avgift. Det oppleves allerede dyrt nok å feriere i Norge.

Turistskatt er en avgift som skal bidra til å finansiere fellesgodene i reiselivet, for eksempel offentlige toaletter, skiløyper eller merkete stier. Turistskatt er et kronebeløp eller prosentandel som for eksempel kan legges til på overnatting eller andre reiselivstjenester.

Temaet ble aktualisert i sommer under Norsk Fjellfestival da generalsekretæren i Verdens naturfond, Nina Jensen, tok til orde for at turister burde betale bompenger både i Trollstigen, på Atlanterhavsvegen og over Romsdalseggen. Hun tror ikke at det blir negativt mottatt blant turistene: «Jeg tror ikke de vil reagere på det i det hele tatt. Det er svært vanlig i andre deler av verden at man må betale for å oppleve noe. Hvorfor skal ikke vi også, som har verdensklassenatur?», sa Jensen til Åndalsnes Avis etter «Samtaler i fjellet» på Litlefjellet.

Den økte tilstrømningen av turister til Norge, og også til Romsdal, har en pris. Det ene er slitasjen som påføres naturen. Det andre er at det koster penger å tilrettelegge for de tilreisende med både turstier, toaletter og å plukke søppel. Og noen må ta regninga.

Kommunene får inntekter av økt turisme; det gjør de gjennom dagens skatte- og avgiftssystem. Flere turister gir større omsetning til lokalt næringsliv, som igjen bidrar til mer penger inn i kommunekassa. Det er grunn til å frykte at en turistskatt kan frita det offentlige fra ansvaret om å tilrettelegge for infrastruktur, og da er vi på ville veger.

En turistskatt vil også kollidere fullstendig med prinsippet om fri ferdsel i utmark. Allemannsretten sikrer retten til fri ferdsel i norsk natur. Vi mener at gratis ferdsel i norsk natur er en grunnleggende del av den norske kulturarven, og vi må ta vare på dette som er blant våre aller beste fellesgoder.