Pengespillpolitikken i Norge endres og blir mer rettferdig. En 14 år lang overgangsperiode opphører og organisasjoner skal likebehandles. Det er jammen på tide.
I 2003 ble det innført et forbud mot spillautomater. Automatene hadde da sørget for store inntekter til noen av våre frivillige organisasjoner, og for å redde økonomien til organisasjoner som hadde basert seg på spillautomatene, ble det samtidig med spillautomatfornbudet innført en tiårig overgangsordning der utbetalingene fra Norsk Tipping skulle fryses. Tiårsperioden ble til 14 år, og nå har altså regjeringen lagt fram stortingsmeldingen «Alt å vinne – ein ansvarleg og aktiv pengespelpolitikk», der den foreslår en ny fordeling av Norsk Tippings spilloverskudd. Nå vil regjeringen kutte antall faste mottakere fra ti til tre. I tillegg senkes minstegrensen ytterligere til et årlig budsjett på 10 millioner kroner for å søke midler.
Vi skjønner at organisasjoner som mister faste, store inntekter opplever det dramatisk og at eksistensen er truet. Men det er lenge siden de ble varslet om at ordningen ville ta slutt. Og: Det er urettferdig at noen få gjennom 14 år har fått millioner fra Norsk Tipping fordi man satset på spillautomater, mens andre ikke får.
– Regjeringen ønsker å få på plass en mer rettferdig ordning, og da ønsker vi å inkludere flere, og at mulighetene til å få disse midlene skal bygge på objektive kriterier, sa kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) til NRK.
Vi applauderer at den tidligere urettferdige fordelingsnøkkelen opphører og at midlene fordeles på flere. Det kan ikke være mulig å forsvare at ti frivillige organisasjoner skal få 80 prosent av midlene til fordeling, og så skal resten kjempe om de resterende 20 prosent.
Det legges ned mye samfunnsnyttig arbeid i frivillige lag og foreninger i Norge. Denne innsatsen kan fordelingsnøkkelen for overskuddet fra Norsk Tipping i langt større grad være med på å verdsette. Men da må flere dele.