Leder tirsdag 14. februar 2017:

Frivillige må få bedre betingelser

"Vi frykter at vi plutselig står i en situasjon der vi ikke har redningsmannskaper tilgjengelig når det virkelig står om sekunder."

Lokale frivillige redningsmannskaper har en kompetanse som det offentlige mangler og så langt ikke har tatt seg råd til å bygge opp.Foto: Kjetil Svanemyr

Det er en utvikling som regjeringa er nødt til å gjøre noe med.

Leder

Takket være lokale klatrere i Romsdal Fjellredningsgruppe ble jobben fredag med å hente ned den omkomne spanske fjellklatreren utført trygt og verdig. Igjen har frivillige redningsarbeidere påtatt seg den krevende jobben og bidratt med en kompetanse som det offentlige redningsapparatet ikke har. Kanskje er tida kommet for å profesjonalisere spisskompetanse på redningsarbeid – eller i det minste gi det bedre betingelser?

Spørsmålet er aktualisert flere steder i landet, der friluftsaktiviteten har tatt av. Med den økte tilstrømningen av turister, har frivillige redningsarbeidere fått stadig flere oppdrag. Vi ønsker at enda flere turister skal bruke fjella våre, men det offentlige klarer ikke å dimensjonere redningsberedskapen deretter. Det er en utvikling som regjeringa er nødt til å gjøre noe med.

Aktiviteten i fjella i Rauma er kraftig økende, både vinter og sommer. Sommerstid er Romsdalseggen en fjelltur som «alle» skal gå, nesten uansett forutsetning. Sist sommersesong var det en stor økning i antall aksjoner der det lokale Røde Kors måtte hjelpe turister ned fra fjellet, som var dårlig rustet for turen. Men vi ser økning i aktiviteten også vinterstid. Og ved mer vanskelige oppdrag, er det frivillige klatrere i Romsdal Fjellredningsgruppe som må trå til – slik de gjorde før helga da hentet ned den omkomne spanske fjellklatreren.

Frivillige redningsmannskaper får ikke lønn fra det offentlige, men gjør jobben fordi de har lyst. De stiller opp hvis de kan, og utsetter seg sjøl både for risiko og for psykiske påkjenninger. Men med økende oppdragsmengde, blir det å være redningsmannskap mer og mer krevende. Vi er redd for at presset blir så stort, at færre vil være med. Og vi frykter, fordi det er frivillig, at vi plutselig står i en situasjon der vi ikke har redningsmannskaper tilgjengelig når det virkelig står om sekunder. Det er et ansvar de frivilligse selvsagt ikke skal bære.

Norske myndigheter kan komme problemet i forkjøpet ved å gi de frivillige bedre arbeidsvilkår for å sikre rekrutteringen. Vi tror ikke at den stadig økende kommersialiseringen av naturen er forenlig med å følge den norske tradisjonen om gratis redningsberedskap.