Tirsdag kom svarene fra Elevundersøkelsen 2016. Hvis Rauma er som gjennomsnittet, betyr det at 67 barn og unge i Rauma-skolene opplever mobbing i en eller annen form.
Sammenliknet med tidligere elevundersøkelser er utviklingen like skremmende som den er alvorlig: Et økende antall unge opplever mobbing. Det er med andre ord ikke kontroll på situasjonen, noe både politikere, skoler og foreldre må ta sin del av ansvaret for.
Elevundersøkelsen er en omfattende årlig undersøkelse, som det er grunn til å tro på. Der får elever si sin mening om læring og trivsel i skolen. Høsten 2016 var det 432.000 elever som svarte. Den var obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og VG1.
Resultatet av undersøkelsen forteller at 6,3 prosent av de spurte opplever mobbing i en eller annen kombinasjon; enten ved at de er mobbet av medelever, voksne på skolen og/eller digitalt av medelever. Dette betyr at det i en skoleklasse på 30 elever er nærmere to elever som opplever å bli plaget av andre.
Ser vi på antall elever i grunnskolene i Rauma, de offentlige og private, og ved Rauma videregående skole, er det statistisk 67 barn og unge som opplever mobbing i skolen. Det er et alvorlig høgt tall, og det er oss bekjent ingen grunn til å tro at Rauma skiller seg fra gjennomsnittet.
Svarene bør vekke oppsikt på alle skoler; på klasserom, lærerværelser og i elevrådene. Og tallene bør få oppmerksomhet også i de politiske foraene. Hvordan jobber skolene for å bekjempe mobbing? Og hvordan involveres foreldre og foresatte? Gjøres det nok? Og har skolene nok tilgjengelige ressurser?
Skolene har et ansvar, ja. Men det starter hjemme.
Vi må ta inn over oss at mobbing er et stort problem. Når 40 prosent av elevene som har blitt mobbet av andre elever svarer at ingen voksne visste om mobbingen, forteller det at mobbing ofte skjer i det skjulte. Det betyr også at en som mobbes, eller en mobber, kan være nærmere enn vi liker å tenke oss.