De tre store matvareleverandørene har fått så stor markedsmakt, at de mer eller mindre definerer hva du og jeg skal kjøpe. Vår mulighet til å påvirke, ligger i aktivt å ta i bruk forbrukermakta; velge bort butikker vi ikke liker vareutvalget i. Men skal forbrukermakta være et fryktet våpen for matvaregigantene, forutsetter det at det er mange nok som gjør det samme – og at det for kundene finnes alternativ til leverandørene en ønsker å boikotte.
Temaet er aktualisert etter at matvaregiganten Rema 1000 i helga varslet at de fjerner enkelte etablerte ølmerker i sine butikker for å gi plass til lokale ølsorter. Det fikk folk spesielt i Troms til å reagere med sinne fordi Mack øl skal bort fra hyllene. Og da den samme butikkjeden tirsdag meldte at Lerum syltetøy kun skal finnes i Rema 1000-butikker i Sogn og Fjordane, fikk det næringsministeren til å fyre løs: – Jeg forstår at mange er misfornøyde. Det er vi som forbrukere som avgjør om dette er lurt av Rema, og hver av oss må bruke den makta vi har som forbrukere. Vi må handle der vi finner varene vi vil ha, sa næringsminister Monica Mæland (H) til NTB.
Sjøl om vi ikke tror at det er lurt av en næringsminister å nærmest oppfordre til boikott av en butikkjede, har hun helt rett i at det er slik fri konkurranse fungerer. Problemet for Mæland er imidlertid at hun som statsråd hele tida har hatt muligheten til å ta styringen der hun ser at det er mangel på konkurranse og bransjen utvikler seg i en uheldig retning. Hvorfor har hun ikke tatt tak i problemet? Situasjonen ble bare verre etter at Coop i fjor fikk kjøpe Ica Norge og fire matvareleverandører ble til tre.
Vi tror ikke at en ny lov om god handelsskikk er løsningen, slik Matkjedeutvalget foreslo. Vi har mer tro på en styrking av konkurranselovgivningen og innføring av et handelstilsyn. Det kan sikre at ikke noen få definerer en hel bransje – og hva du og jeg skal få kjøpe og til hvilken pris.