Sist søndag steg drivstoffavgiftene. Dermed økte pumpeprisene med 34 øre literen for bensin og dieselprisen med 55 øre. Vi har nå sett tidenes høgeste drivstoffpriser med godt over 16 kroner literen for bensin. Det er kostbart å skulle være avhengig av bilen.

For alle dem som må bruke bil, og dem er det mange av i en distriktskommune som Rauma, så bidrar alle økninger i bilavgiftene til et innhogg i pengepungen. Men regjeringa tar med den ene hånda og gir med den andre, og det er kanskje også grunnen til at det ikke har blitt et stort opprør mot avgiftsøkningene på drivstoff. For mens drivstoffprisene øker, er det flere andre bilavgifter som går ned: Årsavgiften reduseres med 12 prosent, satsene i pendlerfradraget økes og avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer blir høgere. Bompasseringer skal reduseres med 10 prosent.

Drivstoffavgiftene er først og fremst en flaggsak for noen få partier, og særlig for Fremskrittspartiet. Derfor er det forståelig at Frp får tyn for å ha gått til valg med lovnad om å redusere prisene på drivstoff, bare de fikk makta, og nå sitter med en finansminister som ikke vil gjøre noe for å kutte drivstoffavgiftene. Da er det lov å spørre hvor troverdigheten er blitt av. Og ville alle dem som stemte Frp ved forrige stortingsvalg gjort det dersom de visste det de vet i dag?

Likevel: Det er med respekt å melde mye oppstyr for småpenger, og vi undres over støyen som økning i drivstoffpriser skaper. «Sjøl om bensinprisen er på sitt høgeste nivå noensinne, må nordmenn bruke mindre av inntekten sin på å kjøpe en liter bensin enn gjennom hele 90-tallet», kunne NTB melde onsdag.

Vi minner også om at for en gjennomsnittsbilist, som kjører 15.000 km i året, utgjør en økning i dieselprisen med 55 øre rundt 1.000 kroner mer i årlige utgifter. Det sparer du inn ved å tanke to kroner rimeligere for literen på mandager ...