Kommende helg er det 25 år siden det verste uværet i moderne tid feide inn over Nordvestlandet. Nyttårsorkanen som traff land 1. januar 1992 gjorde enorme skader fra Nordvestlandet til Helgeland. En person omkom og de materielle skadene som orkanen forårsaket var enorme: 50.000-60.000 bygninger ble skadd og det ble utbetalt forsikringer på 1,3 milliarder kroner.
I julehelga blåste det igjen opp til uvær da ekstremværet «Urd» herjet Vestlandet 2. juledag, og dem som opplevde nyttårsorkanen i 1992 og uværet «Dagmar» 1. juledag i 2011 kunne frykte at vi igjen skulle oppleve brutaliteten i uværet som i 1992 og 2011. «Urd» slo inn over norskekysten mandag ettermiddag, og to steder blåste det til orkan styrke. Men skadene er langt fra så omfattende som en kunne frykte.
Samfunnet har heldigvis tatt lærdom av tidligere uvær. Før nyttårsorkanen 1992 var det få som fikk med seg varselet som ble sendt ut, og det ble heller ikke iverksatt beredskap. Dette førte til at skadene ble omfattende.
Etter orkanen i 1992 tok daværende fylkesmann Alv-Jakob Fostervoll i Møre og Romsdal initiativ til en endring i varslingen av uvær. Han sørget for at kraftig uvær skulle varsles direkte til politiet, fylkesmenn, helsemyndigheter og nødetater. Varslingen ble tatt i bruk fra 1994 og har bidratt til at samfunnet er bedre forberedt.
Teknologiutviklingen har ført til at det er blitt enklere å nå ut med informasjon til befolkningen. Men teknologien har også gjort oss mer sårbare, særlig når strømforsyning og/eller telenettet er ute av drift. Hvordan myndighetene skal nå ut raskt med informasjon til folk hvis det digitale nettverket svikter oss, eller skades av fremmede makter, er en betydelig utfordring. Før har vi i berdskapsøyemed til en viss grad kunnet stole på telefonen og radio. Men når både analoge telefoner og snart også FM-radio er historie, er vi prisgitt at alt det digitale fungerer.