Det var visjonære politikere som i 1913 vedtok at det skulle bygge jernbane til Åndalsnes og kanskje videre til kystbyene i fylket. Det var visjonære politikere som på slutten av 1800-tallet og inn i det 19. sørget for at det bygd jernbane mellom hovedstaden og de store byene i Sør-Norge og til Bodø i Nordland. Det ble tenkt visjonært og langsiktig om togets muligheter på disse strekningene både når det gjelder persontrafikk og godstrafikk.

Denne uka har politikere som er medlemmer i Jernbaneforum for Dovrebanen vært i møte på Lillestrøm med blant andre samferdselsminister Ketil Solvik Olsen. I følge ulike media er ministeren strålende fornøyd med at markedet fungerer og at det svenske Green Cargo nå skal kjøre på Raumabanen i stedet for Cargolink som har kastet inn håndkledet på grunn av dårlig lønnsomhet.

Akkurat det mener vi vitner om et ufattelig politisk passivitet. Erfarne kilder vi har i transportbransjen sier det ikke er mulig å frakte gods med tog gjennom Romsdalen uten at rammevilkårene endres. Både det og andre utfordringer med jernbanedrift må derfor både ministeren og andre sentrale politkere ta inn over seg og gjøre noe med. Alternativet er tog uten skinner eller kanskje riktigere skinner uten tog.

For mens hele verden bygger ut høghastighetstog som konkurrerer med den miljøfientlige flytrafikken, gjør vi i Norge det helt motsatte. Her ble slike planer skrotet av politikerne i 2012 og erstattet med til dels lite ambisiøse planer om å gjøre moderne og framtidsretta spor som ble bygd for over 100 år siden. Vi har politikere som heller vil at folk skal flytte seg i 10.000 meters høgde enn langs bakken der det er muligheter for stopp undervegs.

I Norge flyr vi i dag ti ganger mer en gjennomsnittet i Europa og vi flyr tre ganger mer innenlands enn de som ligger nummer to. Bare fem prosent av persontransporten her i landet skjer på bane, en fordeling som på ingen måte er bærekraftig og som plasserer dagens politikere utenfor pallen i forhold til kollegene for over 100 år siden.

– Om vi tar flypassasjerene mellom de fire største byene i landet ned fra lufta og satte de på et tog, vil det være passasjergrunnlag for ett tog per time mellom Vestlandet og Oslo, sier Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender. Arne Steffen Lillehagen og andre i Jernbaneforum for Dovrebanen trenger hjelp til å få rettet ut svinger og sørge for at toget får moderne skinner å kjøre på. På noen områder må valg kunne styres politisk av avgifter og prispolitikk. Å gi folk et miljøvennlig transportalternativ er et samfunnsansvar.