Leserbrev:

Hvor har det blitt av Jesus?

Staben på kirkekontoret kommenterer Lederen lørdag 3 april.

Grytten kirke.  Foto: Per-Kristian Bratteng

Meninger

Dette var spørsmålet lederen i Åndalsnes Avis stilte tirsdag etter påske. Vi i staben på kirkekontoret synes det var en god leder som aktualiserte mange spørsmål. Vi ønsker å kommentere noe av det som ble tatt opp.

Vi synes det er fint at påskegudstjenestene i Rauma har vært omtalt i avisa. Som kirke har vi tilbudt gudstjenester på alle påskedagene. I tida før påske hadde flere skoleklasser påskevandring i kirkene. Alle påskedagene har sitt særpreg. I alle disse samlingene har forkynnelsen av Jesus vært sentral.

Men, for mange går påska hus forbi. Biskopene Per Arne Dahl og Helga Byfuglien har omtalt dette i riksavisene. Vi har forsøkt å skape rom og sted for å gi påsken innhold og retning her i Rauma for at påsken ikke skal gå hus forbi.

I Norge blir helligdagene for de fleste fylt med hytteliv, fine soldager, ski og fjell, god mat og sosialt samvær. Det er ikke noe galt i noe av dette. Må det være et enten eller? Vi synes ikke det. Vi mener det er fullt mulig å få plass til begge deler; gudstjenestefellesskap og sol, ski og fjell og sosialt samvær.

Noen av gudstjenestene våre blir avholdt på formiddagen. Da er det fortsatt mye dag igjen! De fleste går tur på 2–3 timer. Andre gudstjenester blir avholdt på kvelden, og da er det meste av dagen til disposisjon. Palmesøndag var det avholdt friluftsgudstjeneste i Skorgedalen.

Vi mener selv at vi har gitt et ganske godt og variert gudstjenestetilbud også denne påsken. Men vi kan spørre oss: Er det bekjentgjort godt nok?

I Rauma har vi mange kirker og det er dessverre ikke alle som har hatt gudstjeneste i påsken. I år brøt vi tradisjonen påskedag ved å ha en felles gudstjeneste i Grytten kirke, som er hovedkirka i Rauma. Det gjorde vi for å gi muligheten til en litt større felles samling på påskedag. Om antall gudstjenestedeltakere var større i Grytten enn om det også hadde vært gudstjenester i Voll og Eid er ikke sikkert. Men vi kan være enige om at fellesskapsopplevelsen var større. Vi erkjenner at vi fikk noe, men vi mistet også noe. Det var ganske mange i Grytten kirke denne påskedagen, men kirkene i Eid og Voll var tomme, likeledes de andre kirkene i Rauma.

I avisa var det kommentert at det står flest tomme kirker i Møre bispedømme. Gudstjeneste- frekvensen i Norge er på ca. 60 %, det vil si at det gjennomsnittlig er gudstjeneste oftere enn annenhver søndag i alle kirker. Gudstjenestefrekvensen i Møre er på 49 %. I Rauma er den litt over 20 %. Det betyr at Rauma trekker snittet kraftig ned. Gjennomsnittlig vil det si et det er gudstjeneste sjeldnere enn hver fjerde søndag. Det er bestemt – eller biskopen har forordnet – ca. 115 gudstjenester i Rauma som skal fordeles på 10 kirker gjennom året. Det sier seg selv at dette tallet er lavt.

For oss som arbeider i kirka oppleves det slik at det er gudstjenester for sjeldent i de fleste kirker. Regulariteten blir for lav, det er krevende å skape et levende menighetsfellesskap.

Som kirke tror vi at vi har noe å bidra med i samfunnet. I påska har vi forsøkt å formidle at Jesus sier noe om nåde, tilgivelse og frelse. Vi ønsker at kirka skal gi plass og rom til refleksjon omkring tro og liv, åndelighet og fellesskap. Vi ønsker å fylle et behov. Vi ønsker å peke på et behov som mange ikke er klar over at de har .