Like sikkert som Hovmesteren på lille julaften, kommer forslag om endring av skolestrukturen i Rauma opp igjen i ukene før jul. Også denne gangen er det nord- og sørsiden av kommunen som rammes av forslagene.

Mange kjenner denne gangen på at det koster litt mer å engasjere seg. Hvorfor er det slik?

Vi tror mange kjenner litt på en følelse av maktesløshet. Det kan være svært utmattende med slike prosesser, særlig når man rammes år etter år, og aldri synes å få fred.

Rådmannen bruker totalkvalitet av skoletilbudet i Rauma som et sterkt argument i forslaget om endring i skolestrukturen. Dette er viktig, men det handler også om den totale livskvaliteten for våre unge.

Rauma er en kommune med lange avstander. Daglig vil enkelte elever bruke 2 ½ -3 timer på buss til og fra skolen. Hvordan påvirker dette livskvaliteten til våre unge?

Dette burde være et avgjørende punkt når vi diskuterer totalkvaliteten på skoletilbudet.

Hvilke konsekvenser vil dette ha for elevene??

  • Mindre tid til lekser/skolearbeid.

  • Mindre tid til fritidsaktiviteter.

  • Mindre tid sammen med venner og familie.

Rekruttering av lærere med nok formalkompetanse etter de nye utdanningskravene er et av punktene i rådmannens argumentasjon. Ved Åfarnes skole er det fyller de aller fleste lærerne disse utdanningskravene, og lærerstaben har god spredning i fagkompetanse, kjønn og alder.. Det var mange godt kvalifiserte søkere til de stillingene som var utlyst i vår.

FAU har stor tillit til både ledelse og  fagmiljøet ved Åfarnes skole.

Et åpenbart argument for sammenslåing er effektivisering av Raumaskolen. Effektiviseringstiltaket i Raumaskolen medfører flere elever pr. lærer. Det vil si at lærerne får mindre tid til den enkelte elev. Er det en positiv utvikling? All skolefaglig forskning viser at lærertetthet er en viktig faktor for at elevene skal lykkes på skolen. Vi er spesielt bekymret for skolens mulighet til differensiert undervisning slik forslaget er fremsatt.

Vi  på bygdene er en del av Rauma. Vi har vært med på merkevarebyggingen i kommunen, og er stolt over alt Rauma har fått til. Det er mye aktivitet i Rauma, og de levende bygdene våre bidrar i stor grad til denne aktiviteten. Vi deltar på det som skjer rundt i kommunen, og arrangerer dugnader for å få å legge best mulig til rette for aktiviteter også lokalt i bygdene. Aktivitet skaper trivsel og engasjement, noe som igjen gir følelse av tilhørighet. Denne tilhørigheten vil også føre til at flere unge ønsker å flytte tilbake når de en gang skal etablere seg.

I løpet av de siste årene har det flyttet mange barnefamilier til nordsiden av kommunen, både «hjemflyttere» og nyinnflyttere. Skolens plassering  nært og sentralt i forhold til jobbmuligheter var for mange avgjørende i tillegg til tilhørigheten til hjembygden. Mange av disse opplever nå stor frustrasjon ever den gjentatte usikkerheten omkring skolestrukturen.

Slik vi ser det vil de være krevende å opprettholde den positive utviklingen på bygdene så lenge nedleggingstruslene henger over oss.

Vi forstår at prioriteringer skal gjøres, og at det ikke er enkelt. Et spørsmål er om ikke Raumasamfunnet blir mer robust ved å la skolene i utkanten av Rauma bestå?

For å få vekst i kommunen må det satses på at flere ønsker å bli her, og at flere finner kommunen så attraktiv at de ønsker å flytte hit. Kort vei til skole og barnehage er viktige argumenter som kan være avgjørende for om folk ønsker å bosette seg i vår kommune, i hele kommunen.