Vi har tidligere til tider vært kritiske til at revyen ikke har vært lokal og raumanær nok. Det har revyen til de grader svart på med årets forestilling på en bevisst måte. Vi mener det styrker lokalrevyen som sjanger.
Vi har sett de aller fleste av Raumarevyens oppsetninger siden starten i 1999. Det er gledelig å se at vi nå har et ensemble som vektlegger helheten i forstillingen i langt større grad enn de gjorde for noen år siden. Forskjellen er tydelig og profesjonalisert når det gjelder scenografi, kostymer, hår og sminke og ikke minst dynamikk. Forestillingen i år, er trolig den beste undertegnede har sett, når det gjelder disse elementene og det er all grunn til å gi uforbeholden honnør til folket backstage. Det samme gjelder sirkusorkesteret som for anledningen er løftet opp en etasje, som seg hør og bør en sirkusforestilling. Jan Karsten Einang leder det hele med stø hånd og kan glede seg over å ha fått med stor erfaring på gitar i kraft av Reidar Dahle.
Å legge forestillingen som om det var i et sirkus, er også et godt grep. «Sirkusmanesjen» er fargerik og vakker og fungerer godt som en innramming av forestillingen. Det er også et godt grep med tanke på å unngå for mange, og for krevende sceneskifter. Noe som alltid er sjenerende og skaper betydelige forstyrrelser.
En ekte sirkusforestilling er det vel ikke mulig å kalle årets utgave av Raumarevyen. Til det mangler for mange av et sirkus faste element. Sirkuset er heller alt det som rører seg vår kommune i løpet av et år og så ta deler av dette inn i manesjen. Et godt grep det også.
Fra scenekanten vil vi først og fremst trekke fram nevnte Anders Hagen som en viktig og bærende person i forestillingen. Reidunn Dahl synger svært godt og framfører to sterke sangtekster og vi blir nok en gang begeistret for unge Erlend Einang som er i ferd med å bli en av revyens bærebjelker tross sin unge alder. Dennis Madsen viser glimt av godt skuespillertalent og det samme gjør Tonje Holsbøvåg og Evelyn Skeide.
Etter vår mening er innslagene «Sprekaste dama i byen», «Gråbein», «Sandkassa» og «Trollemor» de beste i årets revy. En revy som kanskje mangler de helt store høgdepunktene.
De gamle er fortsatt eldst i Raumarevyen og forestillingen står egentlig og faller med viktige bærebjelker med erfaring. Når det er sagt, er det svært gledelig å se at etterveksten er god med mange unge og nye aktører. Det lover godt for 20-årsjubileet i 2019.
