Navnet på bandet til raumaværingene Stian Unhjem (25) og Magnus Eide (25) er intet mindre oppkalt etter ei elv i Isfjorden. Og nå, er ísa, klar for å slippe sitt debutalbum. Fredag 28. april er dagen, men øverst i saka finner du en video med en smakebit fra albumet.

Godt utdanna musikere

Det er kanskje å dra det langt å si at albumet ble til ved en tilfeldighet, for Unhjem, Eide og den tredje i bandtrioen, Magnus Falkenberg (24), er alle seriøse musikere. De to siste er ferdige med utdannelsen ved jazzlinja til Norges musikkhøgskole og er allerede i gang med yrkeslivet som musikere. Unhjem, er hakk i hæl, og blir ferdig med samme utdannelsen til våren.

– Vi hadde booket studio i to dager. Planen var å spille live, som på en konsert. Det gikk såpass fort og problemfritt at det endte opp med at vi fikk spilt inn et helt album. Dermed bestemte vi oss for å gi det ut, forteller Unhjem på telefon fra Oslo.

Måtte velge musikken

I motsetning til "tromme-Magnus", som ifølge Unhjem har spilt "hele livet, liksom", begynte ikke han å spille gitar før i 9. klasse.

– Det var 1. mai og jeg var hos en kompis som spilte. Der ble gnisten tent. Jeg dro rett heim og spurte faren min om han kunne lære meg. Jeg tror ikke det har gått ei uke uten at jeg har spilt siden da, forteller Unhjem.

Tidlig på videregående tok han avgjørelsen om å bli musiker.

– Jeg fant ut at jeg nok egentlig ikke har noe valg. Jeg hadde nok ikke trivdes hvis ikke, sier 25-åringen som brukte tre, fire år på å komme inn på den krevende jazzlinja til musikkhøgskolen.

– Jeg spiller ikke så mye jazz nå, egentlig, men jeg er ekstremt glad for at jeg valgte den utdannelsen. Å studere jazz er på en måte det beste du kan gjøre om du skal være rytmisk musiker. Man blir veldig godt rusta og lærer mye som er universelt i musikken, forklarer han.

Ingen bås for ísa

I trioen er det Unhjem som skriver både musikk og tekst, og han ramser opp Sigur Rós, Bill Frisell og Hedvig Mollestad Trio som musikere som inspirerer.

– Men det er bare mine referanser. De to andre har sine.

For sjøl om det er han som skriver, bidrar alle med sitt.

– Det viktigste vi har med fra jazzutdanninga vår, er improvisasjon. Låtene er faste, men detaljer og lengde vil alltid variere. Vi kjenner hverandre veldig, veldig godt musikalsk og kan spille uten å avtale noe på forhånd, sier Unhjem og fortsetter med å forklare at det er vanskelig å sette bandets musikk i en bås.

Norgesturneen innom Isfjorden

– Den har så klart et visst preg av at vi alle har jazzutdanning, men jeg synes ikke musikken er jazz, egentlig. Vi lager ofte musikk som går i lange bølger som utvikler seg sakte og naturlig. Ofte med korte tekster der jeg prøver å få sagt mye med får ord.

Vokalisten og gitaristen sier han skriver mye om spenning mellom det å ha høge ambisjoner om å få til noe stort, samtidig som man vil stikke av fra alt og isolere seg.

– Jeg er ekstremt glad i å være heime i Isfjorden, når jeg har ferie, men kunne ikke bodd heime som musikere. Jeg er avhengig av at ting skjer rundt meg. Jeg må jobbe, få drevet med musikken, ellers går jeg på veggen.

I forbindelse med albumslippet, reiser bandet som ifølge Unhjem har som langsiktig mål å bli et internasjonalt anerkjent band, ut på norgesturné: Gjøvik, Hamar, Trondheim, Surnadal, Oslo, og muligens en plass til i tillegg til en konsert på heimebane, står på plana. Og Unhjem tror konserten på Woldstad gard 3. mai, blir spesiell for bandet.

– Jeg skriver jo mye om folk, tanker og følelser knytta til heimplassen. Og vi har vel bare spilt heime én gang før, sier han.

Som musikere vil disse tre jobbe som frilansere i tillegg til egne prosjekt. – Ja, herregud, det er mye administrativt i det å være musiker. Noen sier det er 80 prosent kontorarbeid. Det vil vise seg, sier Unhjem lattermildt. Til våren er han ferdig utdannet fra jazzlinja til Norges musikkhøgskole. Foto: Erlend Dalhaug Daae