Raumarevyen ligger flere divisjoner over de fleste lokalrevyer. Det er snert og dybde i tekstene og strålende framføringer. Sketsjene er (stort sett) passe lange og de har det viktigste: Alle de små detaljene som revyer ofte glemmer.

På generalprøven var det en del folk i salen, og fra åpningslåten var publikum i stemning og klappet takten. Inn suste Jan Arild Langes og fortalte om livet som elektron som farer fra kraftverket og ut i kommunestyremøter og i hjemmene til folk.

Turist Dennis Madsen forsøkte å komme seg til Frydenlund. Men den lokale raumaværingen, spilt av Svein Ingar Hovde, var ikke særlig hjelpsom. Dette var et nummer som har enda større potensiale om man får opp farten.

Den første vinneren var nummeret «Det var en gang.» Med Trond Viggos kjente barnesang fikk vi vite om livets gang, fra unnfangelse og til utslitte foreldre. Et aldeles herlig nummer med fantastisk koordinasjon av Reidun Dahl.

Da dette ble fulgt av Svein Ingar Hovde, innebygd i en merkelig farkost, som raljerte over anbudspolitikken i det offentlige, var publikum helt solgt.

Et nummer hvor man satte fellesskapet i en leikaring opp mot selvrealisering var også morsomt, men sluttpoeng manglet. Derimot var mannen som fortvilte over det som står med liten skrift på pakken fulltreffer. – Ja, sånn er det! sa en dame bak meg.

En annen vinner var «Branninstruks,» som sparker i alle politiske retninger. Ramsalt satire og definisjonen av lokalrevy. Sangen om at Wenaas-familiens navn åpner dører og løser de fleste problemer ble framført i ekle masker og med gospelklær. Ramsalt satire det også som sitter som hundelort i kramsnø!

Det var også nummer med ettertanke. Spesielt heldig var mimringen over den gamle Radionetten som måtte byttes ut med DA+B fin, selv om den yngre generasjon ramler av. Statler og Waldorf-dukkene fra Muppet Show var bra laget, men de skulle vært utnyttet bedre, og med langt mer tempo.

Jevnt over er hele ensemblet en svært dyktig gjeng, men den som virkelig imponerte var Julian Slettaøien. I to nummer spilte han mamma fra helvete, og det så overbevisende at etter forestilling måtte undertegnede forklares at han var en gutt på 17.

Det er kokt og servert i Rauma Kulturhus, folkens!

PS: Anmeldelsen er basert på generalprøven!