Det er ikke bare et nytt og flott bygg som står klart på kaia på Åndalsnes. Det er også avslutningen på et over 50 år langt arbeid – og naturligvis starten på noe helt nytt i tindehistorien i Romsdalen.
Dagens nye Tindesenter hadde kanskje ikke blitt noe av, hvis ikke «kongen av Romsdalshorn», Arne Randers Heen, hadde vært en slik ildsjel og samler.
– Han samlet virkelig på alt, gjorde han ikke?
– Ja, han samlet på alt, ler Fred Husøy, styreleder i Norsk Tindesenter og en av de sentrale drivkreftene i stiftelsen det siste tiåret.
Samlingene har hatt alt å si i arbeidet med det nye Tindesenteret.
– Han var aktivt ute og samlet, på alt, helt fra den første starten på tindehistorien i Romsdalen. Samlingene er en viktig del av kulturhistorien i Romsdalen. Det var jo dette som var starten på turiststedet Rauma: det var fjellene som gjorde at folk kom hit, forteller Husøy.
Museum i kjelleren
Arne Randers Heen og hans kone Bodil skapte Norsk Tindemuseum i kjelleren i deres leilighet på Frydenlund.
– Det var et veldig flott museum så lenge Arne og Bodil var der og kunne fortelle historien. Det var mer enn et Tindemuseum, det var hele Arnes liv: Hans aktivitet under krigen, hans skredderverksted og ikke minst historiene om hans turer utenfor Rauma. Vi har fokusert på tindebiten av det i den nye utstillingen, men vi tar jo selvsagt vare på alt det andre også, forteller han.
Heen stilte ut mange av gjenstandene i det gamle museet, men han hadde også et stort arkiv av bilder og dokument og filmer som ikke har vært vist tidligere.
– Vi er glade for at vi nå får gjort dette tilgjengelig for folk, forteller han.
Etter at Arne døde i 1991 var det Bodil som var vertinne og museumsbestyrer på Frydenlund. Etter at Bodil døde i 2006 ble det ble valgt et nytt styre i Stiftelsen Norsk Tindemuseum, og inn kom Fred Husøy, Mette Rye og Tor Christan Jevanord.
– Vi drev museet videre i sommersesongen et par år, men så at det var vanskelig å basere seg på slik drift lenge. Det var beskjedent med besøk der, og det skjedde ingen utvikling av samlingen, forteller han.
De begynte da å se etter alternative lokaliseringer for utstillingen. Huset på Frydenlund ble etter hvert solgt, og huser i dag barnehage.
Flere ideer kom til
I 2008 kjøpte de Alpehotellet i Jernbanegata 3.
– Vi ønsket å flytte utstillingen dit. Men så kom flere ideer til, og vi så at vi gjerne ville ha inn flere aktører – både en kafé og informasjon og kontorer for fjellmiljøet. Senteret vokste, og vi skjønte at tomta ble knapp. Så kom etter hvert også ønsket om en klatrevegg. Da måtte vi tenke nytt, forteller Husøy.
– Det var egentlig et innspill som kom fra Lars Wenaas, om vi ikke kunne tenke oss å slå sammen Tindesenteret med en eventuell ny Kaikanten Kafé, som han ønsket å bygge. Det tente politikerne på. Vi hadde faktisk vurdert denne tomta tidligere også, men vi så for oss at det var en veldig lang reguleringsprosess. Men det hele gikk egentlig veldig raskt, forteller han.
Selv om tomta ble raskt avklart, ble det ble nesten to års forsinkelse på prosjektet.
– Det måtte jo nye planer og nye tegninger til, og enda mer penger måtte inn, for det ble jo dyrere.
2014 ble et merkeår.
Da ble det endelig bestemt at Norsk Tindesenter skal bygges på kaia i Åndalsnes, med både utstilling, klatrevegg, kafé og kontorlokaler. Kontrakten med byggherre Kristiseter ble undertegnet i oktober. Jernbanegata 3 ble solgt i 2015.
- Vi har fått til det vi ønsket
– Har det blitt sånn som du så for deg?
– Det er litt vanskelig å svare på, for det er et bygg som har blitt til undervegs. Men veldig mye har jo det. Vi er veldig fornøyd med at vi har fått et miljø inn i mini-næringshagen, der både Statens Naturopplsyn, Fjellfestivalen og flere andre aktører skal inn. Det var en av pilarene våre. Og så synes jeg vi har fått en god løsning rundt dette med kafédriften; og at vi fikk til klatrevegg, det var en viktig del. Jeg tror klatrevegg er noe som har vært savnet på Åndalsnes. Man skulle jo alltid gjerne ønsket at en hadde hatt enda mer penger, men ut fra de ressursene vi har hatt tilgjengelig, mener jeg vi har fått til det vi ønsket.
– Det viktige for oss er at dette skal tilføre Rauma noe. Grunnen til at vi startet var en del av visjonsarbeidet: Vi mente dette kunne styrke den posisjonen Rauma har som turistkommune og tindemøteplass. Vi håper at Tindesenteret det blir et viktig bidrag, ikke minst når det kommer til reiselivet, for det er mange som sier at man ikke får igjen noen penger av turistene som kommer hit, sier styrelederen.
Jobbet hele livet
Arne Randers Heen jobbet i mange med dette prosjektet, og han fikk nok aldri den plasseringen han ønsket seg. Det nye styret har jobbet i nesten et tiår med å realisere hans – og mange andres – drøm om et Tindesenter på Åndalsnes.
– Hva tror du Arne Randers Heen hadde sagt, hvis han hadde levd i dag og fått sett dette?
– Jeg tror han ville vært veldig fornøyd. Han jobbet jo nesten hele livet for å få realisert et Tindemuseum i sentrum, og han ble nok litt motarbeidet. Han ønsket at samlingen og museet skulle være en ressurs for Åndalsnes, og det er vi sikre på at det blir nå.
