Det er Gapskratt-general Terje Øvstedal fra Tresfjord som sier dette. Åndalsnes Avis har invitert den erfarne revymannen til å vurdere årets Raumarevy. Vil han også rulle terning?

Les også: Stor bildegalleri fra premieren

Det er på mange måter en svært tilfreds Terje Øvstedal vi møter til samtale like etter premiæreforstillingen torsdag kveld. Han skryter av ei forestilling han beskriver som viktig i og med at den langt på veg er en kavalkade over året som har gått i Rauma. Han skryter også fordi det er ei forestilling som setter fingeren på og henter fram igjen kontroverser, politiske kamper og beslutninger som både har hatt temperatur og har vakt oppsikt.

Litt skuffet

Men Øvstedal sier han også er litt skuffet. Aller mest fordi han synes forestillingen er litt flat.

– Ja, det er gjerne et problem fordi en revy trenger noen innslag som løfter hele forstillingen og som blir det viktigste vi sitter igjen med når det hele er over. Denne gangen synes jeg det var for få slike høydepunkt. Men forestillingen løftet seg veldig mot slutten etter en start som jeg opplevde som litt avventende både fra scena og fra publikum i salen, sier Terje Øvstedal. Men så legger han også til at ei premiæreforestilling alltid er den vanskeligste fordi ensemblet og publikum føler hverandre litt på tennene og bruker tid på å avklare forventninger.

Instruktør

Terje Øvstedal trekker også fram at det er tydelig at det har vært en instruktør inne i bildet.

– Det hever profesjonaliteten, men det tar også bort noe av den lokale snerten som jeg liker. Det kan bli for stramt. Flere lokale parodier i stedet for Ari Behn. Det kunne jeg ha ønsket meg sier Gapskratt-generalen.

- En god revy

– Sier du at det ligger et potensial her som ikke fullt ut blir hentet ut?

– Ja, jeg sier det, men for all del; Dette er en god revy, med gode prestasjoner, med et treffsikkert og godt band og med strålende god koordinering. Jeg er også imponert over bruken av enkle kulisser som både gir variasjon og god effekt.Men jeg savnet ei tunnelåpning i innslaget om Vågstranda.

– De likte jeg veldig godt. Det var et godt grep. To dommere og observatører som var akkurat passe inne og kommenterte det hele.

Hårfin balanse

– Hvordan likte du parodien på Hilde Gråberg Bakke som rammet inn det hele?

– Bra, men også en hårfin balanse for at det ikke skal blir for mye. Her var det hårfint. En person må ikke plage oss for mye. Musikkskolerektoren hadde motsatt effekt fordi han var så veldig god. Det var revyens desidert beste prestasjon, sier Øvstedal.

Og så er han rask med å legge til at han ikke er spesielt glad i å framheve noen i forhold til andre. Men han mener det er viktig og at en ambisiøs revy må tåle det og bruke det for å ha noe å strekke seg etter.

– Men det er også viktig for meg å undertstreke at alle har sine viktige bidrag til helheten og gjør sånn sett gode prestasjoner for å skape den gode helheten, sier vår anmelder.

Synger bra

– Hva tenker du om sang og sangtekster?

– Mye bra. Catrine Slemmen synger bra og kraftfullt og har et viktig nummer med innslaget «I e super». Anders Hagen har ei kjempegod tekst fritt etter Øystein Sunde. Men han trenger ikke å introdusere seg. Innslaget holder i masse vis og står støtt uten introduksjon.

– Ruller du terning?

– Jeg har ikke med noen terning og jeg er ikke så opptatt av å sammenligne fra år til år. Raumarevyen har gitt seg sjøl ei stor oppgave hvert år. Forventningene er store. Mye står og faller med sluttpoengene og snerten i hvert nummer. Jeg finner ikke noe nummer for NM på Høylandet, men det er ei solid forestilling det ligger mye godt arbeid bak. Ei god forestilling, men som jeg ikke gir den aller høgeste jubelen, sier Øvstedal og kaster en liten pil også til publikum under premierekvelden.

– Suksess på scena avhenger mye av responsen fra publikum. Det er et viktig samspill som gir inspirasjon begge veger. Her tok det litt for lang tid før det løsnet i salen, avslutter Terje Øvstedal.