Tirsdag var det formannskapsmøte i Rauma. Forut for møtet ble Åndalsnes Avis kontaktet av ordfører Lars Olav Hustad med ønske om at vi ikke var til stede. Hovedårsaken var at rådmannen i møtet skulle orientere om det krevende økonomiarbeidet, og at rådmannen, med pressen til stede, ikke hadde anledning til å være like åpen som han ville kunne være uten.

Det er oppsiktsvekkende at kommunens fremste tillitsmann så tydelig signaliserer at han ønsker å jobbe uten å følge intensjonene i lovverket om åpenhet og demokrati. Hvorfor skal grunnlaget for beslutninger tas bak lukkede dører, uten at folket skal få vite hva som skjer? Vi må få minne om at det finnes hjemler i lovverket til både å unnta dokumenter og å lukke møter – hvis det er gode grunner for det. Men det fantes altså ikke grunnlag for å holde offentligheten unna formannskapsmøtet. Derfor kunne vi heller ikke holdes utenfor.

Hvis man mener at det er uheldig at media er til stede i et politisk møte, får man bruke lovverket og se om det finnes hjemmel i loven til å lukke dørene. Så får man debattere det og deretter votere over det, slik loven beskriver det. Men hvis man er misfornøyd med loven, får man gå de riktige kanaler og ta det opp med lovgiver – altså Stortinget – ikke motarbeide loven slik den er utformet.

Maktbalansen i Rauma er meget tydelig. Høyresiden har flertall og kan gjøre som den vil. I politikken er det en drømmesituasjon for dem som sitter med makta. Men det er samtidig også utfordrende. Med «bukta og begge ender» kan man trumfe gjennom saker uten å lytte til opposisjonen eller til hva folket mener. Det er i tilfelle arrogant. Og jo mer man sitter bak lukkede dører, dess mer vil man bli beskyldt for maktarroganse. Det er vel ikke det man ønsker?

Medias rolle er å ettergå makta. Vi vil følge viktige politiske debatter, noe lovverket så tydelig åpner for. Men skal vi klare det, må lovverket følges.