Jordbruket krever det de kaller et nødvendig løft av mangfoldet i næringa. Mandag klokka 12 kom de med sitt krav til jordbruksoppgjøret.

- Vi ser et økende engasjement om hvordan maten vår blir til, hvilken kvalitet den har og hvilke tradisjoner produktene forteller om. Nordmenn har i dag klare forventninger til oss som næring, og er opptatt av verdiskapingen og sysselsettingen landbruket bidrar til. Verdier som kulturlandskap og levende bygder er også noe folk holder høyt. Dette vil vi levere på, sier leder i Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder, Lars Petter Bartnes i en pressemelding.

Med kravet på 860 millioner kroner vil de løfte de små og mellomstore gårdsbrukene.

- De ikke har fått det samme økonomiske løftet som de største produsentene de siste årene. Det er i dag store inntektsforskjeller mellom større og mindre produsenter, og flere steder i landet går jord ut av drift.  Vi står overfor et verdivalg. Lar vi den ensrettingen som vi har sett de siste årene fortsette, ender vi opp med et landbruk som verken er tilpasset det landet vi bor i eller de forventningene folk har til næringa vår.  I store deler av landet er landskap og klima slik at vi er avhengige av mindre gårdsbruk for å kunne omdanne jord- og beiteressurser til mat og verdiskaping, sier Bartnes.

I jordbruksoppgjøret i fjor fikk bøndene 400 millioner kroner av staten. Kravet var på 950 millioner kronner.

Dette er grepene jordbruket foreslår i sitt krav

Ramme for kravet: 860 millioner kroner, hvorav økte priser er 193 millioner kroner og budsjettoverføringer fra Staten er 577 millioner kroner.

  • Gir små og mellomstore gårdsbruk et økonomisk løft.

  • Legger til rette for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt for å dekke etterspørselen i markedet.

  • Bedrer økonomien i produksjonen av korn.

  • Styrker lønnsomheten i å bruke beiter i utmark.

Moderat krav med tydelig retning

Norges Bondelag mener kravet har tatt høyde for den økonomiske situasjon Norge er i, samt det moderate lønnsoppgjøret i privat sektor.

- Vi legger en tydelig retning for det norske landbruket. Kravet er også et svar på noen av de utfordringene som samfunnet nå må håndtere. Ved å satse på verdikjeden for mat vil regjeringen kunne skape flere arbeidsplasser og grønn verdiskaping i hele Norge i årene som kommer, sier Bartnes.

Stortinget har satt som mål å øke produksjonen av norsk mat med intensjon om å øke selvforsyningen. Under behandlingen av fjorårets jordbruksoppgjør slo næringskomiteen fast at produksjonsøkningen skal skje med grunnlag i norske jord- og beiteressurser.

- Bestillingen fra Stortinget er veldig tydelig. Den norske jorda skal brukes, uavhengig av størrelse og hvor den ligger. Nå må Høyre og Fremskrittspartiet ta dette på alvor og levere, mener Bartnes.