I formannskapet tirsdag skulle økonomiplanen for 2017-2020 behandles. Og det var i denne saka at det i ett av punktene var foreslått fra rådmannen å avlyse samarbeidet med Rauma friskule - Vågstranda SA, som er det helt korrekte navnet på den planlagte skolen.

Det var varaordfører Arne Hop (KrF) som ville moderere rådmannens språkbruk og ta bort ordet 'avlyse'.

I stedet vedtok man å uttrykke bekymring for at det kan bli så mange friskoler i Rauma, og at kommunen avgir negativ uttalelse om etablering av flere friskoler i kommunen.

Frp åpnet debatten

Det var Frps Ronny Antonsen som startet debatten med å spørre rådmannen om hvorfor han ikke vil støtte friskolen på Vågstranda, når kommunestyret hadde vært positiv. Rådmannen svarte:

- Det kan godt hende at spillerne føler at de blir tatt bakfra rett foran femmeteren - det er av og til nødvendig for å hindre at det blir mål feil veg. Det er det som er greia. Vågstranda kunne passert, men når det utløser Måndalen i tillegg, så synes jeg det er på tide å få en ny diskusjon om forholdet mellom den offentlige og private skolen, sa rådmannen. Han sa også at kommunen innen 1. juli måtte avgi en uttalelse til departementet om friskolen.

Vil ha skolekontroll

Per Arne Skomsø (SV) var opptatt av at kommunen skulle få kontroll på skolene:

- For meg ser det ikke ut til at kommunen styrer skolestrukturen. Den legger ned skoler og sitter igjen med utgiftene. Det kan ende med at det ikke er offentlige skoler på sørsida. Hvordan kan vi stoppe dette? Husk at departementet kan overprøve kommunen, selv om kommunen kommer med negativ innstilling. Departementet kan si ja – og dermed legger vi ned en skole og har den samme kostnaden. Kan vi finne en skolestruktur som kan være bærekraftig på tross av at det kan virke vondt her og nå? Da har jeg lansert forslaget om å samle alle skoler på Sørsida i Måndalen i en én til ti-skole, sa Skomsø, som i samme slengen foreslo det samme for nordsida og ha tre skoler i sentrum.

- Det ville folk akseptere etter hvert, sa Skomsø, som sa at situasjonen er slitsom for bygdene, for politikerne og at de ikke styrer skolestrukturen.

Minnet om 2003-vedtak

Ordføreren minnet om vedtaket fra 2003 om å samle skolene på nordsida, et vedtak som fikk knappest mulig flertall; 14-13.

- Det er gledelig at flere ser på muligheten, sa ordføreren med politisk brodd rettet mot Skomsø.

Ellinor Torsgård Solheim (Sp) synes det er litt dårlig at vågstrendingene skal stanses på oppløpssida: - Det har vært en så positiv dialog med rådmannen og ordføreren, og så skal de ikke bli sidestilt med Innfjorden. Det blir helt feil å forskjellsbehandle to bygder slik, sa Solheim.

- Når en prater om by og bygd; det er visse befolkningsgrupper i Rauma som hele tiden får et avkortet servicetilbud. Jeg mener at det tross alt går an å se at Vågstranda er i en særstilling, fortsatte hun.

Ordfører Lars Olav Hustad (H) presiserte at det ikke er vedtatt å legge ned Vågstranda skole.

Vik beklaget

Magnhild Vik (Sp) beklaget at det har blitt slik det har blitt med skolestrukturen i Rauma.

- Vi skulle tatt signalene da de kom fra Innfjorden. Vi visste at det ville få følger for Vågstranda. Men jeg tror ikke en negativ uttale vil sette en stopper for planene på Vågstranda, sa Vik som også var betenkt over at kommunen ikke vil selge Vågstranda skole til friskolen.

Ronny Antonsen (Frp) fremmet forslag om å gi friskolen på Vågstranda en positiv uttalelse. Forslaget samlet bare tre stemmer og falt. Arne Hops forslag fikk seks stemmer.

Roste Vågstranda

Ordføreren ønsket å rose folket som jobber for en friskole på Vågstranda:

- Jeg har lyst til å gi ros til Vågstranda for måten de har jobbet på. Det er synd at vi ikke kan gå videre med dette. Men det er klart at når Måndalen kom på toppen, så var det vanskelig å skulle gå for en oppløst skolestruktur, sa ordføreren til slutt.