Rauma og Isfjorden har noe av Norges flotteste og mest uberørte fjellnatur. I løpet av de siste tiårene har kommunen hatt en utrolig utvikling på turismesida, og oppnådd en posisjon som en «naturgledekommune» og frilufts-destinasjon, både nasjonalt og internasjonalt. Skal vi nå oppleve at dette settes på spill og at politikerne ofrer det som skal være naturkapital for framtida, fordi de lar seg ta ved nesen av useriøse prosjektmakere?

Interessentene bak Rauma Utvikling og den planlagte fjellandsbyen i Isfjorden, viser ofte til Målselv Fjellandsby og opplevelsessenteret Blånisseland som et eksempel på hva de er gode for. Det legger føringer for hva vi skal kunne forvente i Rauma.

Også i Målselv var mantraet «Tenk stort». Gründer Even Hegbom sa til VG i 2008 at Blånissene kom til å få like stor betydning for Troms som Kaptein Sabeltann hadde for Sørlandet. «Målet er ikke mindre enn å bli Skandinavias beste feriedestinasjon for hele familien». Bardufoss lufthavn ble døpt om til Snowman International Airport, og Hegbom ble sitert på at man kunne forvente chartertrafikk fra Tyskland og England, rutefly fra Finland og etter hvert også Russland. Gjestene skulle hentes på flyplassen med snøskuter og hundespann. Blånisselandet skulle ha egen jernbane, dokketeater, pariserhjul og hinderløyper.

– I løpet av de neste 10–15 åra regner vi med at det er investert fire milliarder kroner her, uttalte Even Hegbom til VG i 2008. Det var planlagt 10.000 utleiesenger. På et forsiktig spørsmål fra journalisten om det var kundegrunnlag for så høye tall, svarte Hegbom bombastisk: – Helt klart!

Fem år seinere, i 2013, var både blånisser, alpinanlegg og fjellandsby konkurs, med en gjeld på 100 millioner kroner. Det viste seg at alt hadde gått med underskudd fra første dag – til tross for 20 millioner fra Innovasjon Norge mellom 2005 og 2011. Målselv kommune hadde sjøl satset 70 mill.

På direkte spørsmål i Åndalsnes Avis om hvordan Rauma Utvikling kan være så sikre på at ikke det samme kan skje i Rauma som i Målselv, er dette alt styrelederen i Rauma Utvikling (ÅAvis 28.06.16.) har å si: «Målselv Fjellandsby traff et nedadgående marked og hadde ellers komponenter i seg som ikke kan sammenliknes med Rauma.» Ja vel…?

Skal vi satse, må vi satse ordentlig”, var nok en gang budskapet fra Even Hegbom og Trond Tystad da de våren 2008 ankom Stokmarknes med planer om «tidenes reiselivssatsing i Vesterålen». Denne gangen het det Hadsel Utvikling AS. «Arctic Sea and Ski» var navnet på megaprosjektet som skulle bestå av 800 hytter, 500 leiligheter, høgfjellshotell, spahotell, skitrekk og 200 rekkehusleiligheter. «Hadsel Utvikling insisterer på at det er nødvendig å tenke stort dersom man skal kunne realisere reiselivsplaner nå.» Også i Vesterålen ble det vist til at «vi har fått det til i Målselv.» Tre år seinere ble selskapet oppløst og planene skrinlagt.

Nå er turen kommet til Rauma …

I forslaget til kommunedelplan for Isfjorden ble det satt av et romslig areal for at ISKI skulle få boltre seg. Fylkeskommunen krevde etter førstegangshøringen at «Konsekvensene pga. fjellandsbyen for miljø og friluftsliv må utredes.» Det var i det hele tatt så mye som var uavklart rundt ISKI-planene at hele prosjektet ble fjernet ved andre høringsrunde.

Det likte ikke Rauma Utvikling, og bergenserne fikk audiens hos kommunestyret, for å legge fram sitt luftslott, nå kalt «Base Camp». Og vips, så er fjellandsbyen på nytt inkludert, mer eller mindre nøyaktig slik Rauma Utvikling ba om. På nytt skjer det uten at forutsetningene er ordentlig avklart og konsekvensene skikkelig analysert.

De nye landsbyplanene er redusert i forhold til det første utkastet, heter det. Men hva som var de opprinnelige planene og hva som er nedskaleringen er ikke så lett å bli klok på. Styreleder i Rauma Utvikling, Odd Arne Blindheim, sier til Åndalsnes Avis at nå er det ikke lenger aktuelt med gondolbane på Kirketaket. Men noen slik gondolbane eksisterte da heller ikke i den opprinnelige planen. Ikke offisielt iallfall ...

«Vi kan ikke stoppe utviklingen», og «Nå har Isfjorden stått stille lenge nok» har vært gjengangere i kommentarene knyttet til Rauma Utvikling og hytteplanene på Kavli. Som om utvikling er ensbetydende med gravemaskiner og bulldosere, og størrelsen på entreprenøranbudet er sammenfallende med kvaliteten på utviklingen.

Utviklingen i Isfjorden har ikke «stått stille». Det har tvert imot vært en utrolig utvikling både i Isfjorden og Rauma for øvrig i løpet av de siste tiårene. Vi har bygd opp en posisjon på friluftsområdet og er på god veg til å virkeliggjøre Raumas slagord om å bli verdens beste kommune for friluftsliv og turglade mennesker. Dette er det som utgjør det reelle grunnlaget for framtidig verdiskaping og sunne innbyggere. Skal vi virkelig vanne ut den imagen og den merkevaren som Rauma møysommelig nå har bygget opp og risikere å forringe våre flotteste fjellområder?

Når Åndalsnes Avis går ned på grasrota og spør turistnæringen sjøl hvordan det står til (21.07.16.), blir dette førstesideoppslaget: «Turisttrafikken i Rauma blomstrer som aldri før.» «Klokkertro på turistsatsing». Hva som har «kommet av seg sjøl» og hva som skyldes kommunens merkevaresatsing får vi aldri vite. Men det er iallfall en utvikling (ja, nettopp – utvikling) som har funnet sted uten store terrenginngrep.

Kommunen bruker sjøl denne formulering om Basecamp- prosjektet i planprogrammet: «Fjellandsbyen med alpinanlegg skjærer av hele nordsida av Isfjorden.» Er det helt greit, liksom? Den eneste diskusjonen som har funnet sted på administrasjons- og politikernivå har dreid seg om hvor tilkomstvegen skal ligge.

Reguleringsplanen er både et signal om, og et redskap for hvordan vi ønsker å ha det i Isfjorden i framtida. Et mål om å transformere bygda til en vestlandsvariant av Gol/Hemsedal bør skje på et helt annet grunnlag enn det som nå har funnet sted. Uansett hva man måtte mene om naturglede-begrepet.

Prosjektutviklere som Hegbom og Tystad har etterlatt seg et kjølvann med storslåtte turismeprosjekter som har endt i konkurs og misere. Er våre lokale politikere virkelig så blåøyde at de vil slippe til de samme eventyrerne med nok et gigantprosjekt og sette på spill noe av den mest verdifulle naturkapitalen vi har i Rauma?

Skal det utvikles et prosjekt som tilgodeser grunneiernes ønske om å realisere noe av verdien av sin tomtegrunn, må det skje i en begrenset skala og på en måte som balanserer de ulike hensynene mot hverandre på en helt annen måte enn det foreliggende forslaget. Og da må man ta Basecamp-prosjektet ut av kommunedelplanen og starte planleggingen fra scratch – med lokale krefter bak og et realistisk utgangspunkt.

Erling Rosenstrøm, Ida Siem, Bjørn Kruse, Pia Mølsted, Ida Skiri, Truls Kannelønning, på vegne av Rauma Egenutvikling