Me e heldige!

NYLIG hadde jeg ei uke ferie i Nord-Norge. På Ytre Senja, der jeg var bosatt i to år for temmelig nøyaktig 30 år siden. Jeg reiste dit den gangen som nyutklekt lærer og hadde min første lærerjobb på en kombinert barne- og ungdomsskole med over 80 elever.

DET VAR nylig blitt veg over fjellet den gangen. Ny veg som gjorde de tre små bygdesamfunnene i Søndre Torsken «landfast» og ikke avhengig av båt. Optimister så for seg bygder og en kommune med vekstmuligheter. Skolen fikk svømmehall og fisken som hadde gitt kommunen navnet, skulle gi arbeidsplasser og bosetting. Det bruset i blodet og tidlig på morgenen stakk både unge og gamle til havs.

DET ER rart å komme tilbake 30 år seinere. Til noe helt annet enn det som var. Skolen har fått halvert elevtallet, barnehagen det samme og hus står tomme. Kollegaen som bygde seg hus med vakker utsikt for 30 år siden, har grodd inne av skog. Sauene som beitet er borte, og bare to-tre båter «ror havet». De tre butikkene i Søndre Torsken har blitt til en og driverparet er pensjonister og vil gi seg. Snart må du kjøre over fem mil for å handle dagligvarer når du er bosatt i Søndre Torsken.

FOLKETALLET i Torsken er nesten halvert. Det samme i nabokommunen Berg. På det siste fiskemottaket i Senjahopen i Berg, jobber det snart bare folk fra Litauen og noen asylmottakere fra Eritrea som kommunen har ønsket velkommen for å «gi lys i husan». Hvor er de innfødte? « Dæm går selvfølgelig på Nav» sier fabrikkarbeideren vi møter på kaia og han føyer til; – Så snart ungdomman hører ordet olja, så lyser det bærre peng i øyan på dæm!

ET DYSTERT bilde av det mange vil kalle «Norges vakreste øy»!?. Ja, det er det, og kanskje er det noe karikert og kanskje er det mer nyansert enn som beskrevet over. Mitt poeng er bare at vi er så utrolig heldige «her sør». Utfordringene vi snakker om her, når ikke senjaværingene til kneet en gang. Og det trenger vi og bli minnet om.

FOR I Rauma vokser folketallet i en kommune som vil bli verdens beste for ..., og er i ferd med å bli det. Vi har fire daglige togavganger og vi har flyplass en time unna. Vi har skoler og vi har arbeidsplasser og nye barnehager og en ny skole skal bygges. Vi har skinnende og konkurrerende dagligvarebutikker i sentrum og i mange av bygdene våre, og snart får vi landets første tindesenter og et nytt håndverksbakeri. Arbeidsledigheten er beskjeden og bilparken skinner.

DET SKJER ikke noe i Rauma, hører vi fra tid til annen. Faktum er at det skjer utrolig mye og at vi bor i et samfunn som nå stråler av optimisme. Ei uke i nord var nok til å oppdage enorme forskjeller og politiske utfordringer som vi ikke er i nærheten av en gang.

REGIONALISERING er et moteord som rammer oss alle med tyngde. I nord er den kommet langt, i takt med nedlegging av landbruk og fiske.

ROBUST er et annet moteord, ikke minst i sammenhengen robuste kommuner og større enheter. På Senja er det fire kommuner og vel 14.000 innbyggere medregnet fastlandet. De blir trolig en.

I RAUMA er vi 7.400 og robust har likevel et helt annet innhold. Det er noe å ta med seg i debatten om kommunesammenslåinger som nå vil komme med tyngde.