Han var, som veldig mange andre, på en helt vanlig trimtur opp til Nesaksla. Og det var på veg ned igjen det skjedde. Magnus Landre Heen skled og ramlet utfor en skrent og rullet rundt 10 meter. Det ble et hardt og smertefullt møte med fjellet.
Kneet fikk seg en så kraftig trøkk og ankelen på den andre foten likeså. Turen ned igjen skulle bli både strevsom og strabasiøs.
– Fikk du hjelp?
– Jeg tok meg ned på egen hånd, men en kamerat kom meg etter hvert i møte. Magnus vil takke kameraten Jo Lysbakken som løp oppover i fjellet for å bistå på nedturen. Jo kjørte også til legevakta etterpå og legen kunne konstatere brudd i kneskåla.
– Hvor lang tid brukte du på turen ned?
– Det ble tre timer, med smerter.
– Hva tenker du om det som skjedde?
– At det skal veldig lite til. Det var sleipt og jeg skled. Det er en påminnelse om at vi alltid må være forsiktig, men jeg kan ikke slutte å gå på fjellet på grunn av dette. Det er først og fremst durt med tanke på arbeid framover.
– Vurderte du at du måtte hentes ut med hjelp?
– Etter ni timer med smerter før jeg endelig var ferdig på sjukehuset, tenkte jeg den tanken. Men det var aldri tema da jeg var der oppe, sier Magnus Landre Heen før han konkluderer: Jeg kunne nok ganske lett ha slått meg mye mer og fått hodeskader.