Vegard Meyer var på ingen måte tilfreds med livet og kroppen sin da han gikk i 9. klasse på ungdomsskolen. Han var på mange måter inne i en ond sirkel.

I lørdagsstemaet har vi satt fokus på kosthold og helse. Bakgrunnen er at legen og seksbarnsmoren Berit Nordstranda gjester kulturhuset torsdag 5. mars. Du kan lese lørdagsavisa her

Over 100 kilo

Utilfredsheten førte til mye spilling på nettet og ikke minst til giddeløshet og manglende motivasjon.En ung gutt på over 100 kilo får gjerne også sosiale utfordringer. Det fikk Vegard også og han legger i dag ikke skjul på at han måtte høre slengbemerkninger om at han var tjukk og kommentarer i gymtimene som var lite hyggelige og virket veldig sårende.

– Jeg var heller ikke særlig fornøyd med meg selv når jeg så meg i speilet, sier Vegard som i dag forteller hvordan summen av tanker og utfordringer gjorde at han bestemte seg.

Måte ta tak i livet

Han måtte ta tak i sitt eget liv.Men det er ikke alltid like lett for en 15 åring å gjøre det på egen hånd. For Vegard ble gode kompiser redningen.

– Jeg har mye å takke Aleksander Talberg for, sier Vegard. Aleksander er en kompis som er noen år eldre og som hadde vært flink til å trene en del år.– Han motiverte meg og det var han som fikk meg med. Også andre gode kamerater stilte seg bak og sammen har en kameratgjeng støttet meg og skubbet meg foran seg, sier Vegard som i dag trener seks dager i uka.

Siste gang han var på vekta, viste den 76 kilo.

– Han har gjort jobben sjøl. Jeg har bare vært med på å motivere og så har jeg vel gitt noen treningstips, sier Aleksander Talberg. Det er han Vegard vil gi aller mest av æren for at han klart å ta tak i de utfordringene han hadde.

– Hvordan har teningen forandret deg?– Nå har det blitt lettere å gjøre ting. Jeg har fått mer energi, jeg er ikke lat slik jeg var før og jeg blir rett og slett stimulert av å trene, sier Vegard og legger til at han nå også kommer til å ta seg turer i fjellet til sommeren. Det har han egentlig aldri verken gjort eller hatt lyst til før.

– Det bikker ikke over med treningsiveren din til bruk av kunstige stimuli?– Nei, det tar jeg sterkt avstand fra. Jeg vet at det er noen som har satt ut rykter om meg om det, men det er fullstendig feil og langt unna det jeg kunne ha tenkt meg å drive med.

– Hva hadde skjedd med deg om du ikke hadde hatt en kameratgjeng som hjalp deg med å ta grep?– Det vet jeg rett og slett ikke. Livet mitt føltes i alle fall ikke særlig lystig. Nå er jeg mer sosial, jeg får kompliment for det jeg har gjort av både gutter og jenter.

– Har det virket inn på skolearbeidet ditt?– Jeg gjør i alle fall så godt jeg kan. Jeg var mye slappere med skolen da jeg var på ungdomsskolen.

– Har du fått bedre sjøltillit?– Ja, mye bedre. Jeg er mye mer trygg på meg sjøl.

– Og mye mer tilfreds når du ser deg i speilet?– Ja, nå begynner det virkelig å hjelpe, sier Vegard Meyer og skjuler ikke et sjarmerende og tilfreds smil.Vegard innrømmer gjerne at han sitter på en ganske eiendommelig historie. At en kameratgjeng slår ring rundt en kompis og stiller opp, er stort. Mange opplever dessverre heller det motsatte med mobbing og ikke å bli akseptert i gjengen.