Slik lød forslaget som her om dagen kom redaksjonen i lokalavisa i hende under tittelen «Førjulsglede». Vi tok personen på ordet, dro ut og besøkte Rolf Inge som har kjørt og drevet med redningsbil og redning på Åndalsnes en årrekke.

– Til meg? Det var da hyggelig. Jeg gjør vel ikke annet enn jobben min – en jobb jeg trives godt med, repliserte Rolf Inge.

– Men like blid, hele tida ...?– Tja, jeg forsøker i alle fall. Men det hjelper i alle fall ikke på situasjonene som oppsto ved å være uhøflig og lite hjelpsom. God sørvis hører med for så godt som alle jeg møter er trivelige personer. Den største utfordringen blir når det står på som verst, når det går døgnet rundt i en periode. Når man kanskje akkurat har sovnet og så ringer telefonen igjen, sier 54-åringen.

– Hvordan er det å møte personer som har havnet i en vanskelig situasjon?– Folk reagerer vel noe forskjellig. Med det verste har lagt seg når vi kommer. Vi forsøker å hjelpe på best mulig måte, sier mannen som har oppdrag for Viking, Falck og NAF i Rauma og delvis på Bjorli

– Og du rykker ut uansett når det måtte være?– Ja, dette er ingen åtte til fire jobb. Det var jeg klar over da vi startet opp. Vi må rykke ut når biler og større kjøretøy må fjernes etter et uhell. Og da spiller det ingen rolle om det er på dagtid eller midt på natta. Kjøretøyene må fjernes for at vegene skal kunne åpnes igjen, sier han.

– En livsstil?– Ja, absolutt. Og så hjelper det på at man opp gjennom årene har hatt ei tålmodig kone.

– Hva med ferier da?– Da jeg begynte som 18-åring, sammen med pappa, var det ikke mye ferie, nei. Men de seinere åra har jeg forsøkt å ta en måned. Ferien må avvikles i mai når dekkskiftene er unnagjort og i september når sommeren med ferietrafikk er over, forteller han.

– Er det mest utforkjøringer og trafikkulykker på oppdragslista?– Nei, disse utgjør vel kanskje bare rundt 20 prosent. Det var mer av slike hendelser tidligere. Men bedre veger, bedre vegvedlikehold og bedre kjøretøy har redusert andelen. Det er punkteringer på kjøretøy uten reservehjul, skifte av viftereimer, starthjelp når det er kaldt, elektriske feil på bilene og gjenglemte nøkler i biler som utgjør de fleste oppdragene i dag, sier 54-åringen.

– Helt ufarlige er vel heller ikke alle oppdragene? – Nei, for cirka åtte år siden fikk jeg en kjetting i ansiktet under vinsjing. Det er umulig å sikre seg mot alt, men vi forsøker å ta så mange forholdsregler som mulig. De største utfordringene er der når vi må få større vogntog på vegen igjen. Heldigvis har vi et godt samarbeid med blant annet Straumen Bil på Vestnes.

– Du trives i jobben?– Helt klart. Og hva annet skulle jeg ha gjort? Og så har jeg god hjelp av Lars Kristian Hattrem som tar vaktene blant annet når jeg har ferie, avslutter Rolf Inge Sylte. Som kikker ut vinduet på YX-stasjonen i Romsdalsvegen på Åndalsnes. Hvor han ser at det er sørpe på vegene. Og det fort kan skje at Romsdalen er stedet han må oppsøke neste gang hvis dette været fortsetter ...